"Die Philosophie des Lebens": Den menneskelige fremmedgjøring som tidssvarende og den dionysiske og apollinske syntese som utidssvarende - Om de grunnleggende filosofiske affiniteter og kontraster i forholdet mellom Friedrich Nietzsche og Richard Wagner

Abstract

«Die Philosophie des Lebens»: Den menneskelige fremmedgjøring som tidssvarende og den dionysiske og apollinske syntese som utidssvarende. Om de grunnleggende filosofiske affiniteter og kontraster i forholdet mellom Friedrich Nietzsche og Richard Wagner. Masteroppgaven tok utgangspunkt i Nietzsches og Wagners ”Lebensphilosophie” som kan sies å representere en naturalistisk, fysiologistisk, vitalistisk, anti-metafysisk og antitranscendent (anti-religiøs) grunnholdning, der livet an sich utgjør den absolutte normative standard. Nietzsche benyttet begrepet ”dionysisk” for å konseptualisere sin egen naturalistiske og anti-metafysiske epistemologi og ontologi. Begrepene ”apollinsk” og ”dionysisk” ble drøftet innenfor rammene av et kultur-, kapitalisme- og metafysikk-kritisk perspektiv. Kulturperspektivet ble i all hovedsak knyttet til Nietzsches relasjon til mytologien (herunder den greske tragedie) og til musikken som en universell kunstform og et universale ante rem. Det sentrale var et forsøk på å klargjøre de epistemologiske, ontologiske, eksistensielle og metafysiske implikasjonene av det dionysiske og det apollinske som henholdsvis dikotomi og syntese. Innenfor den kulturelle syntesen av det dionysiske og det apollinske (det musikalske drama) ble relasjonen til Richard Wagner tillagt spesiell betydning. Innenfor kapitalismeperspektivet hadde (det jeg valgte å kalle) den Nietzscheske og Wagnerske ”teori” for subsumpsjon, fremmedgjøring og emansipasjon en sentral posisjon. Oppgavedesignet var innledningsvis en kort presentasjon av Nietzsches og Wagners «Lebensphilosophie», før vi rettet fokus mot den apollinske- og dionysiske dikotomi og dissonans innenfor den moderne europeiske kultur. Dernest presentere vi noen grunnkonsepter som var helt sentrale for den Nietzscheske og Wagnerske epistemologi og ontologi samt deres mulige metafysiske, eksistensialistiske og kapitalismekritiske implikasjoner. Deretter diskuterte vi den apollinske og dionysiske syntesen i form av det greske drama i ”Tragediens fødsel” før vi rettet oppmerksomheten mot det musikalske drama hos Wagner som apollinsk og dionysisk syntese samt mulige berøringspunkter mellom Wagner og Nietzsche i kulturell og epistemologisk forstand samt Nietzsches senere kritikk av Wagner. Avslutningsvis klargjorde vi eksplisitt og presentere nettopp eksplisitt de eksisterende filosofiske affiniteter og kontraster mellom Friedrich Nietzsche og Richard Wagner.