Mellom kunst og kommers - Atelier Ilsvikas transformasjon fra kunstnerkollektiv til kreativ business i årene 2000-2012

Abstract

I senere tid har det blomstret frem en fascinasjon for kulturnæringer. Ideer og kreativitet blir regnet for å være sentrale elementer for nyskaping og innovasjon i næringslivet og økonomien. Kulturnæringspolitikken i Norge ble utformet som et nytt politisk område i skjæringsfeltet mellom kultur og næring fra midten av 2000-tallet. Jeg har valgt å sette fokus på Atelier Ilsvika, en kulturnæringsbedrift i Trondheim, og sett på hvordan denne virksomheten har utviklet seg i årene mellom 2000 og 2012. Dette ses i lys av den politiske og forvaltningsmessige utformingen av kulturnæringspolitikk i Norge, Sør-Trøndelag og Trondheim. For å danne et grunnlag for analysen har jeg intervjuet åtte informanter, lest en rekke forskningsrapporter, politiske dokumenter, og interne dokumenter fra Atelier Ilsvika. Oppgaven er bygget opp kronologisk. Kapittel 2 tar for seg perioden 2000-2009, fra Atelier Ilsvikas spede start, frem til virksomheten flyttet inn i nye lokaler i Spikerfabrikken i Ila. I samme periode gav regjeringen Bondevik II Nærings- og handelsdepartementet Østlandsforskning i oppdrag å kartlegge kulturnæringers økonomiske betydning i Norge, og kort tid etter ble Stortingsmelding nr. 22 (2004-2005) Kultur og næring utgitt. Det forskningsmessige grunnlaget for denne stortingsmeldingen ble gitt av Østlandsforskning, som definerte og rammet inn hva kulturnæring i norsk forstand skulle anses for å være. Kapittel 3 tar for seg regional- og lokalpolitisk forankring av nasjonal kulturnæringspolitikk, og hvordan Atelier Ilsvika tilpasset seg dette gjennom en økt grad av profesjonalisering i perioden 2009-2011. Atelier Ilsvika søkte i 2010 Trondheim kommune om midler til «Transformasjon», et utviklingsprosjekt med mål om en fast ansatt prosjektleder som skulle utvikle ateliéret ytterligere. I kapittel 4 ser jeg på hvordan dette utviklingsprosjektet gikk fra å være plan til å bli praksis, knyttet til prosjektlederens stilling i perioden 2011-2012. Jeg identifiserer disse tre periodene som faser, eller innramminger, som jeg kaller henholdsvis kollektivet, fabrikken og businessen. I kapittel 5 analyserer jeg hvordan disse rammene konstrueres, oversvømmes og deretter reinnrammes, ved bruk av teoretiske perspektiver fra Michel Callon.