| dc.description.abstract | Foreldre til hørselshemmede barn kan velge opplæring etter § 2.6 i Opplæringsloven for sine barn. Dette betyr at de skal ha opplæring i og på norsk tegnspråk. For elever som får opplæring på sin hjemmeskole kan dette innebære at de har en tolk i klasserommet i tillegg til læreren. Tolken skal bidra til at eleven lettere skal kunne delta i undervisning og samhandling på sine egne premisser.
I praksis betyr dette at to profesjoner, lærere og tolker, tolk jobber side om side i klasserommet. Sammen danner en konstellasjon som skal sørge for at hørselshemmede elever får tilgang til både undervisning og generell klasseromsinteraksjon. De hørselshemmede elevene får det vi kan kalle en ”mediert opplæring” (Ramsey 2004; Russell 2007).
Tittelen Lærere og tolkers refleksjoner rundt det tolkemedierte klasserommet gjenspeiler målet med studien som har vært å undersøke hvordan lærere og tolker snakker om sin praksis i et tolkemediert klasserom. Lærere og tolker på tre skoler har stilt opp til dybdeintervju der spørsmålene har vært basert på forskerens observasjoner i klasserommene. Deres refleksjoner aktualiserte tema som tolkerolle og tema knyttet til tolkens posisjon og funksjon. Denne tematikken ble førende for oppgavens problemstilling og den analytiske tilnærmingen.
Intervjuene har vært gjenstand for tematisk orientert diskursanalyse med analytiske tilnærminger som trekker på teori om redegjørelser og en modell for tolkens handlingsrom.
Et utgangspunk for studien handlet om ansvar og ansvarsfordeling. Dette kom i bakgrunnen underveis, men ble reaktualisert gjennom analysene og i oppsummering av funn.
Relasjonene mellom lærerne og tolkene i denne studien er gode og de har stor respekt for hverandre kompetanse, noe som skulle tilsi at samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom dem fungerer til beste for den hørselshemmede eleven. Resultatene fra denne studien vil kunne si noe om det er slik i praksis | nb_NO |
