| dc.description.abstract | Tema og problemstilling: Selvutvikling er selve essensen i humanistisk-eksistensiell rådgivning. Kjerneoppgaven til en rådgiver blir derfor å legge til rette for at endring og utvikling skal kunne skje. Kunnskap om mekanismene i selvutviklingsprosessen og hvordan disse kan utnyttes på beste mulige måte vil være et potensielt viktig verktøy i rollen som rådgiver. Den kan også være relevant for andre hjelperelasjoner, og da i utvidet forstand; lærer – elev, veileder – student, leder – medarbeider, lege – pasient etc. I oppgaven har jeg valgt å snu en vant forestilling på hodet, og eksplisitt fokusere på rådgiver og rådgivers opplevelse av selvutvikling. Problemstillingen jeg har arbeidet ut i fra lyder slik: Hvordan opplever rådgiver sin egen selvutviklingsprosess i møte med rådsøker?
Teori og metode: For å belyse problemstillingen har valgt å gjøre en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet
fem yrkesaktive rådgivere. På dette grunnlaget ble resultatene delt inn i tre kategorier som jeg har drøftet opp mot problemstillingen. Drøftingens teoretiske rammeverk faller i all hovedsak inn under humanistisk-eksistensiell rådgivningsteori. Teoretikere som blir brukt er Rogers, Jung, Adler, Anderson & Cissna, Kvalsund og Jordan. Rogers bidrar med et godt utviklet begrepsapparat og tanker om relasjonens betydning for selvutvikling. I kombinasjon med Jung og Adler utdypes og nyanseres selvutviklingsbegrepet. Anderson & Cissna benyttes i et forsøk på å gi begrepet Magic Moments en teoretisk forankring. Kvalsund bistår med å utdype og komplettere ulike sider ved selvutvikling som prosess, særlig det relasjonelle aspektet, og Jordan kommer med verdifulle innspill til hvordan vi best kan utvikle awareness.
Rådgivers selvutviklingsprosess: Jeg oppsummerer prosjektet med å vise til at det kan se ut til at det er et Tragic Moment – et møte med motstand – som i stor grad utløser rådgivers selvutviklingsprosess. Resultatene viser at motivasjonen i rådgivningssamtalen ligger i det magiske, mens potensialet for læring og utvikling ligger i det tragiske, forstått som motstand enten i relasjon til rådsøker eller som motstand i relasjon til oss selv. Jeg viser også til det paradoksale i at rådgiver i arbeidet med å utvikle andre holder et sterkt fokus på faglig utvikling, men kan se ut til å ha satt sin egen selvutviklingsprosess, forstått som realisering av eget potensiale, til side. | nb_NO |
