| dc.description.abstract | Temaet for denne masteroppgaven er veiledning i barnehagen, der rammen er veiledningssam-talen. Målet med oppgaven er å løfte fram og undersøke veileders verbale bidrag i veilednings-samtalen. Jeg vil også se om det ligger et potensiale for kvalitet i veiledningssamtalen, i det veileder sier med rene ord og formidler med sin talende taushet. Barnehagen er en sentral arena for barns vekst og utvikling, og barnehagepersonalet står i en særlig stilling som den viktigste og bærende ressursen i barnehagen. For å møte krav om kompetanse og innhold i barnehagen, som ligger i statlige føringer og rammer, har veiledning vokst frem som et viktig verktøy for å støtte personalet i sin faglige utvikling. Dette aktualiserer ikke bare barnehagepersonalets behov for veiledning, men også veiledningens kvalitet.
Fra to veiledningssamtaler i barnehagen har jeg analysert frem kjennetegn på verbale bidrag fra veileder, for å se om det verbale kan bidra til kvalitet i veiledningssamtalen, som kan ha betyd-ning for vekst og utvikling hos veisøker. I disse kjennetegnene fant jeg frem til fem kategorier som beskriver dette: gi styrke til veisøkers opplevelse, speile veisøkers opplevelse, utforske veisøker forståelse og utfordre veisøker til overskridelse. For å forstå mer av veileders verbale bidrag, anvender jeg Max van Manens (1993) teori om takt. Jeg har tolket veileders verbale bidrag som taktfulle bidrag til kvalitet i veiledning. Basert på mine funn har jeg kommet fram til tre konkrete forslag som kan bidra til kvalitet i selve veiledningssamtalen.
Målet med min masteroppgave er å bidra til kunnskapsutvikling om hvordan en veileder kan utøve pedagogisk takt gjennom sine verbale bidrag i veiledningssamtalen. Dette forstått både som det som sies og det som forstås som taushet mellom det som sies. I tillegg ønsker jeg å komme fram til noen konkrete forslag for god veiledningspraksis hos veileder. Gjennom for-slagene håper jeg å kunne bidra til faglig refleksjon blant barnehagelærere og andre som utøver veiledning, der veiledning er en drivende kraft for faglig vekst og utvikling. Studien viser at det ligger et potensiale for å oppnå økt kvalitet i veiledningssamtalen gjennom veileders taktfulle verbale bidrag i form av ord, lyder, spørsmål og stillhet. På den ene siden kan dette bidra til økt refleksjon over kvalitet i egen veiledningspraksis i barnehagen. På den andre siden kan resulta-tene rette fokuset på muligheter og behov for videre forskning på hva som konkret bidrar til kvalitet i veiledning. | nb_NO |
