| dc.description.abstract | Norsk byggebransje er preget av svært høy konkurranse, lave marginer og synkende produktivitet. Innovasjon trekkes frem som en avgjørende faktor i bransjens kamp for å møte morgendagens strenge krav til bærekraft [1]. Konkurranseintensiteten har imidlertidig nådd et nivå som hemmer næringens innovasjonspotensiale, i tillegg til at teknisk kompetanse er ujevnt fordelt mellom bransjeaktører [2]. Selv om byggesektoren er prosjektbasert og dermed gjennomsyret av samarbeidskultur, klarer ikke bransjen å bringe frem nye innovasjoner og omstille seg [3]. For å snu denne negative trenden er det et stort behov for mer forskning på området.
Flere empiriske studier er utført med den hensikt å undersøke de ulike forutsetningene for innovasjonsadopsjon, dvs. drivere og barrierer, innen byggebransjen. Linjene mellom empiriske data og innovasjonslitteratur er imidlertid begrensede, ettersom studiene forholder seg i liten grad til etablert teori om innovasjonsadopsjon. Denne masteroppgaven er utarbeidet for å bidra til å tette dette kunnskapshullet.
Hensikten med oppgaven er å undersøke eksisterende drivere og barrierer for vellykket innovasjonsadopsjon i byggebransjen. For å kartlegge hvilke faktorer som fremmer og hindrer innovasjon, har fire komplekse byggeprosjekter blitt undersøkt, alle med forskjellige byggherrer og ambisjonsnivå hva gjelder digitalisering, bærekraft og innovasjon. På hvert individuelle prosjekt er det gjennomført en triangulering med 360-graders perspektiv fra de respektive aktørene som er involvert. Både strategiske og operasjonelle aspekter er analysert, på bransje- og organisasjonsnivå.
I løpet av studien kom det frem et tydelig skille mellom leveranse- og prosessorientert innovasjon. Mens bransjen presterer sterkt på prosjektleveranser med høy innovasjonsgrad, er prosessorientert innovasjon nedprioritert. Byggherrens prosjektambisjoner samt regulatoriske forhold trekkes frem som sentrale drivere for innovasjon. Videre bør en kultur for testing og rutinisering være på plass. Den intense konkurransesituasjonen i kombinasjon med lav teknisk beredskap, skeptiske holdninger og trege interne strukturer i de store selskapene, har skapt et miljø der selv adopsjon av inkrementelle innovasjoner møter store utfordringer. Problemene resulterer i enorme krav til brukervennlighet og kompatibilitet med etablerte systemer og prosesser, for at nye innovasjoner skal lykkes.
Oppgaven rundes av med å oppsummere forutsetninger for vellykket innovasjonsadopsjon, hvordan dette kan påvirke bransjen, og hvordan organisasjoner kan sikre vellykket rutinisering av ny teknologi. Avslutningsvis presenteres konkrete forslag til tiltak som kan bidra til økt omstillingsevne i norsk byggebransje. Vi håper at oppgaven kan være en tankevekker for myndigheter, bransjeaktører, innovatører og være inspirasjon for videre forskning. | |
| dc.description.abstract | The Norwegian construction industry suffers from high competitiveness, low margins and declining productivity. Innovation is pointed to as a crucial factor for the industry to renew and meet the strict requirements of tomorrow's sustainability demands [1]. However, the intensity of competition is at a level which attenuates innovation activity, and the degree of technological readiness is unevenly distributed across the industry [2]. Although the construction sector is characterised by a broad collaborative culture, the industry consistently fails to bring forward new innovations [3]. In order to reverse this trend, more research is needed on the domain.
Several cross-sectional studies have been carried out to examine the various prerequisites for innovation adoption, i.e. drivers and barriers, within the industry. The connections between empirical data and innovation literature are, however, incomplete, as the studies do not relate sufficiently to established theory on innovation adoption, or provide tangible insights into possible improvements. This master's thesis has been composed to contribute to this knowledge gap.
The purpose of the thesis is to examine existing drivers and barriers for successful innovation adoption, within the construction industry. In order to investigate which factors either promote or obstruct innovation, four complex construction projects have been examined, all with different owners and ambitions in terms of digitalisation, sustainability, and innovation. On each individual project, a triangulation has been carried out with a 360-degree perspective from the involved actors. Strategic and operational aspects have been analysed, both on the industrial and organisational level.
During the study it became clear that there are distinct differences between delivery and process oriented innovation. While the industry produces strong deliveries with innovative content, innovation related to processes are lagging behind. Ambitions and regulatory conditions are highlighted as central drivers for innovation, in addition to culture for testing and routinisation. The intense competitive situation in combination with low technological readiness, sceptical attitudes, and slow internal structures in the larger firms, have created an environment where even incremental innovations face challenges in terms of adoption. Consequently, these issues result in immense requirements for usability and compatibility with established systems and processes, for new innovations to be successfully adopted.
The thesis is concluded by summarising the prerequisites for successful innovation adoption, how these affect the industry, and by what means organisations can ensure successful routinisation. Subsequently, the implications are presented, containing suggestions for policy makers and regulators, industry actors, innovators, and for further research. | |
