| dc.description.abstract | I denne oppgaven ble usagnet "Julenissen (Santa Claus) kan bli ansett som en gud, og konsum kan bli kategorisert som en religion" analysert og funnet belegg for. Studiet ble basert på et gruppeintervju med fire barn i 7-8 års-alderen, samt to reklamebilder med hovedsaklig like bilder, men med forskjellig tekst, hvor et var på norsk og et på engelsk. Problemer med metodevalget viste seg tidlig i analysen av intervjuet, da både intervjutypen (gruppeintervju) og tiden for intervjuet var problematisk, da intervjuobjektene ble påvirket av hverandre, samt at de hadde glemt mye av foreg ående juls hendelser. Diskursanalysen gjorde opp for manglene ved intervjuet. Den teoretiske analysen bygget opp under av diskursanalysen viste at det lå belegg for sannhetsverdien i uttrykket. Julenissens kontraintuitivitet og merkbare agenda gjør at han kan anses som en gud, hvis domene er materialisme og konsum. Dette ble begrunnet med hans velsignelse av alle utvekslinger av varer under julefeiringen, samt hans stadige gjenskapelse gjennom de myter som fortelles fra voksne til barn, noe som gjør at hans sterkeste troende er blant barn og voksne. Konsum som religion brukte julenissen som overmenneskelig agent, hvilket som en institusjon, ansett som religiøs i denne sammenheng, oppfylte et av de kravene som settes til en religion i følge Spiro, hvis de finisjoner ble brukt som grunnlag i denne oppgaven. De andre kravene, handlinger som forsøker å påvirke kulturelt satte overmenneskelige agenter til å tilfredstille ut øverne, samt handlinger som menes utfører, innehar, eller er i tråd med målene og viljen til overmenneskelige agenter, ble tilfredstilt gjennom å se på handlingen å gi gaver under julen, samt det å kjøpe en vare i seg selv.
I tillegg til å være et praktisk forsøk på å påføre religiøse definisjoner på konsepter som normalt sett er sekulære, er denne oppgaven en fremstilling av problemene med forsøk på å definere et så vidt fenomen som religion, noe utsagnet til Smith om at det ikke finnes noe data for religion er et tegn på, noe som blir repetert ofte i oppgaven. | nb_NO |
