| dc.description.abstract | Rammene rundt våre arbeidsprosesser har de siste årene endret seg drastisk, og både
globalisering og teknologisk utvikling har ført til en stor endring i våre måter å arbeide på.
Dette fører med seg nye muligheter, samtidig som det stiller nye krav til våre arbeidsplasser.
Det er nå viktig at vi ikke bare tar hensyn til og tilpasser oss de endringene som skjer rundt
oss, vi må også fullt ut utnytte de mulighetene disse endringene fører med seg (Duffy 1997).
Vi må bygge arbeidsplasser som er tilpasset morgendagens samfunn og fremtidens
arbeidsoppgaver og arbeidsformer (Harrison et al. 2004).
Mange av dagens arbeidsplassers design og utforming er basert på teorier som ikke er
vitenskapelig testet (Becker 2004). For å sikre at morgendagens arbeidsplasser er tilpasset
faktiske behov er det derfor viktig å evaluere dagens kontorlandskap for å se hvilke løsninger
som fungerer, og hva som ikke fungerer (Blyth & Worthington 2010; Preiser et al. 1988).
Dagens kontorlandskap med delvis åpne løsninger ble utviklet for å stimulere til interaksjon
og læring på arbeidsplassen. Målet var at åpne løsninger og økt kommunikasjon og
interaksjon skulle stimulere til kunnskapsdeling og utvikling av ny kunnskap (Mosbech 2004).
Dagens organisasjoner er i økende grad avhengige av sine ansatte, kunnskapsarbeiderne, og
deres kontinuerlige læring og deling av kunnskap. Deres kunnskap distribueres i
kunnskapsnettverk som styrer informasjonsflyten (Becker 2004). Ved evalueringer av dagens
arbeidsplasser har vi derfor behov for et verktøy som kan kartlegge kommunikasjon,
interaksjon og nettverk. Her er det mange som nå ser mot sosial nettverksanalyse som en
mulig løsning.
Sosial nettverksanalyse har sin opprinnelse innen fagfeltene sosiologi og psykiatri og
fokuserer på koblinger eller relasjoner mellom mennesker, grupper, organisasjoner etc. Målet
med denne metoden er å se disse koblingene i sammenheng, og analysere de nettverkene de
danner for å avdekke og tolke mønster av sosiale koblinger (de Nooy et al. 2011).
Denne masteroppgaven har sett på Multiconsult som case for å se hvordan kontorløsningen i
deres lokaler på Skøyen tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon. Evalueringen av
deres lokaler er basert på datainnsamling fra én organisatorisk enhet, et kontorlandskap i
bygget, og tar utgangspunkt i verktøykassen USEtool. Undersøkelsen er i tillegg supplert med
observasjoner, dybdeintervjuer og en sosial nettverksanalyse. Den sosiale nettverksanalysen er benyttet for å undersøke om den kan bidra med noe nytt i forhold til de andre
evalueringsmetodene.
Det undersøkte kontorlandskapet scoret svært høyt på evalueringen av byggets brukskvalitet
og måten det tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon. Landskapet tilrettelegger for
nye måter å arbeide på, kompetanseoverføring og deling av taus kunnskap. Graden av
kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom brukerne bidrar også til å bedre organisasjonens
effektivitet. Samtidig opplevde brukerne at utformingen av landskapet bidro til å tilrettelegge
for deres arbeidsformer, og de var svært tilfredse med kontorløsningen.
Den sosiale nettverksanalysen som ble gjennomført bidro ikke med noe ekstra i forhold til de
andre metodene i dette tilfellet. Analysen ga et overordnet bilde av hvordan landskapet
tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon og bekreftet at det var en stor grad av
kommunikasjon mellom respondentene. Nettverksdiagrammene bidro imidlertid ikke til å
visualisere detaljerte splittelser og koblinger på den ønskede måten. I dette tilfellet kan det se
ut til at en ordinær spørreundersøkelse kunne tilført evalueringen den samme informasjonen
som kom ut av den sosiale nettverksanalysen.
Diskusjonen viser likevel at en slik sosial nettverksanalyse kan være mer verdifull i case hvor
man har problemer med kommunikasjonen og at andre former for sosial nettverksanalyse
kan være et nyttig verktøy ved evalueringer av hvordan kontorlandskap tilrettelegger for
kommunikasjon og interaksjon. Sosiale nettverksanalyser på et mer overordnet plan som for
eksempel ser på koblinger mellom ulike enheter innad i organisasjonen kan være et nyttig
verktøy for evalueringer, men også for å avdekke problemer med kommunikasjon som kan
være grunnlag for videre planlegging. En annen form for SNA som det vil være spennende å
undersøke nærmere er såkalte ”før og etter” studier som sammenlikner graden av
kommunikasjon og interaksjon og endringer i kommunikasjonsmønster før og etter en ny
kontorløsning er tatt i bruk. Det er som nevnt avgjørende med videre testing og
undersøkelser for å avklare SNA sin fremtid som verktøy for evaluering og planlegging av
arbeidsplasser. Det kan da være nyttig å sammenlikne ulike case som har benyttet SNA, og
studere hva de sosiale nettverksanalysene har bidratt med i de forskjellige casene. Kanskje
kan man avdekke noen likhetstrekk mellom casene som kan være grunnlag for nye hypoteser
og videre forskning. | nb_NO |
