Show simple item record

dc.contributor.authorHegg, Berit
dc.date.accessioned2015-03-19T09:46:51Z
dc.date.available2015-03-19T09:46:51Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/279701
dc.description.abstractRammene rundt våre arbeidsprosesser har de siste årene endret seg drastisk, og både globalisering og teknologisk utvikling har ført til en stor endring i våre måter å arbeide på. Dette fører med seg nye muligheter, samtidig som det stiller nye krav til våre arbeidsplasser. Det er nå viktig at vi ikke bare tar hensyn til og tilpasser oss de endringene som skjer rundt oss, vi må også fullt ut utnytte de mulighetene disse endringene fører med seg (Duffy 1997). Vi må bygge arbeidsplasser som er tilpasset morgendagens samfunn og fremtidens arbeidsoppgaver og arbeidsformer (Harrison et al. 2004). Mange av dagens arbeidsplassers design og utforming er basert på teorier som ikke er vitenskapelig testet (Becker 2004). For å sikre at morgendagens arbeidsplasser er tilpasset faktiske behov er det derfor viktig å evaluere dagens kontorlandskap for å se hvilke løsninger som fungerer, og hva som ikke fungerer (Blyth & Worthington 2010; Preiser et al. 1988). Dagens kontorlandskap med delvis åpne løsninger ble utviklet for å stimulere til interaksjon og læring på arbeidsplassen. Målet var at åpne løsninger og økt kommunikasjon og interaksjon skulle stimulere til kunnskapsdeling og utvikling av ny kunnskap (Mosbech 2004). Dagens organisasjoner er i økende grad avhengige av sine ansatte, kunnskapsarbeiderne, og deres kontinuerlige læring og deling av kunnskap. Deres kunnskap distribueres i kunnskapsnettverk som styrer informasjonsflyten (Becker 2004). Ved evalueringer av dagens arbeidsplasser har vi derfor behov for et verktøy som kan kartlegge kommunikasjon, interaksjon og nettverk. Her er det mange som nå ser mot sosial nettverksanalyse som en mulig løsning. Sosial nettverksanalyse har sin opprinnelse innen fagfeltene sosiologi og psykiatri og fokuserer på koblinger eller relasjoner mellom mennesker, grupper, organisasjoner etc. Målet med denne metoden er å se disse koblingene i sammenheng, og analysere de nettverkene de danner for å avdekke og tolke mønster av sosiale koblinger (de Nooy et al. 2011). Denne masteroppgaven har sett på Multiconsult som case for å se hvordan kontorløsningen i deres lokaler på Skøyen tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon. Evalueringen av deres lokaler er basert på datainnsamling fra én organisatorisk enhet, et kontorlandskap i bygget, og tar utgangspunkt i verktøykassen USEtool. Undersøkelsen er i tillegg supplert med observasjoner, dybdeintervjuer og en sosial nettverksanalyse. Den sosiale nettverksanalysen er benyttet for å undersøke om den kan bidra med noe nytt i forhold til de andre evalueringsmetodene. Det undersøkte kontorlandskapet scoret svært høyt på evalueringen av byggets brukskvalitet og måten det tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon. Landskapet tilrettelegger for nye måter å arbeide på, kompetanseoverføring og deling av taus kunnskap. Graden av kommunikasjon og kunnskapsdeling mellom brukerne bidrar også til å bedre organisasjonens effektivitet. Samtidig opplevde brukerne at utformingen av landskapet bidro til å tilrettelegge for deres arbeidsformer, og de var svært tilfredse med kontorløsningen. Den sosiale nettverksanalysen som ble gjennomført bidro ikke med noe ekstra i forhold til de andre metodene i dette tilfellet. Analysen ga et overordnet bilde av hvordan landskapet tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon og bekreftet at det var en stor grad av kommunikasjon mellom respondentene. Nettverksdiagrammene bidro imidlertid ikke til å visualisere detaljerte splittelser og koblinger på den ønskede måten. I dette tilfellet kan det se ut til at en ordinær spørreundersøkelse kunne tilført evalueringen den samme informasjonen som kom ut av den sosiale nettverksanalysen. Diskusjonen viser likevel at en slik sosial nettverksanalyse kan være mer verdifull i case hvor man har problemer med kommunikasjonen og at andre former for sosial nettverksanalyse kan være et nyttig verktøy ved evalueringer av hvordan kontorlandskap tilrettelegger for kommunikasjon og interaksjon. Sosiale nettverksanalyser på et mer overordnet plan som for eksempel ser på koblinger mellom ulike enheter innad i organisasjonen kan være et nyttig verktøy for evalueringer, men også for å avdekke problemer med kommunikasjon som kan være grunnlag for videre planlegging. En annen form for SNA som det vil være spennende å undersøke nærmere er såkalte ”før og etter” studier som sammenlikner graden av kommunikasjon og interaksjon og endringer i kommunikasjonsmønster før og etter en ny kontorløsning er tatt i bruk. Det er som nevnt avgjørende med videre testing og undersøkelser for å avklare SNA sin fremtid som verktøy for evaluering og planlegging av arbeidsplasser. Det kan da være nyttig å sammenlikne ulike case som har benyttet SNA, og studere hva de sosiale nettverksanalysene har bidratt med i de forskjellige casene. Kanskje kan man avdekke noen likhetstrekk mellom casene som kan være grunnlag for nye hypoteser og videre forskning.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleSosial nettverksanalyse og arbeidsplassutformingnb_NO
dc.title.alternativeSocial Network Analysis and Workplace Managementnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record