| dc.description.abstract | Denne rapporten bygger på en kvalitativ studie utført av Senter for omsorgsforskning Midt-Norge. Studien tar for seg ansattes erfaringer fra et prosjekt med implementering og bruk av velferdsteknologiske sensoralarmer i tre distrikter i Værnesregionen; Selbu, Hegra og Stjørdal. Prosjektet ble styrt av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Stjørdal kommune.
Fire sensorer ble valgt ut for utprøving; dørsensor, fallsensor, bevegelsessensor, og temperatursensor. Sensorene skulle bidra til økt sikkerhet og trygghet for brukerne, pårørende og de ansatte. Om en bruker utløste en sensoralarm fikk pleier melding på mobil, og kunne logge seg på en iPad for se hvem alarmen gikk til. Både alarmene og hvordan de ble håndtert ble dokumentert i beboerens sykejournal. Personalet fikk opplæring i behandling av sensorene. I tillegg var det utarbeidet prosedyrer som var tilgjengelige i permer på vaktrommene, samt elektronisk lagring.
Ansatte i pleie- og omsorgssektoren var hovedaktører i prosjektet. Det vil si sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere,- der noen arbeidet på dagtid, andre på natt. Data ble samlet inn via fem fokusgruppeintervju.
Blant ansatte syntes motivasjonen for å bruke velferdsteknologi i tjenesten generelt å være god, spesielt i starten av implementeringen. Det var lite frykt og motstand blant de som ble intervjuet. Imidlertid, kom det frem en del utfordringer med sensorteknologien, som i etterkant ga grunnlag for forbedringstiltak.
Analysene viste to hovedkategorier. Den første gikk på de praktiske erfaringene til de ansatte, og hadde to underkategorier som handlet om selve alarmene, og opplæring og bruk. Den andre hovedkategorien handlet om ledelsens påvirkning på implementeringen, og hadde to underkategorier som ansattes muligheter for medvirkning og organisering av de praktiske forhold.
Resultatet i sin helhet, bekrefter betydningen av å vektlegge de menneskelige utfordringene ved implementering av sensorteknologi. I prosjektet var det tatt høyde for at sensorene og systemet med alarmene skulle utprøves som et tillegg til ordinær omsorg, noe som sikret at brukernes behov ble ivaretatt. Imidlertid synes implementeringen av sensorene å føre med seg ulike former for utrygghet og merbelastning for personalet.
Utviklingssenter for hjemmetjenester, og ansatte i utprøvingsdistriktene i Værnesregionen har gjort et omfattende intervensjonsarbeid som pådriver for utprøving av de fire velferdsteknologiske sensorer. Det har fremkommet flere forhold som kan tas høyde for og utvikles videre for at teknologien skal bli mer robust, pålitelig og funksjonell. Studien viser at implementeringen trenger ytterligere ressurser med vekt på å skape et tettere samarbeid med ansatte i praksisfeltet. Videre kan det være fordelaktig å ha plan for jevnlige evalueringer av prosjektet sammen med de ansatte. Om en kun skal basere seg på Telenor sitt nett, må det tas høyde for den mangelfulle eller ustabile dekningen. | nb_NO |
