| dc.description.abstract | Oppgavens tittel er ”Kommunikasjon og makstrukturer i forbindelse med byggesaksbehandling – En studie av forutsigbarhet ved byggesaksbehandling” Det jeg spesifikt har forsket på, er dermed forutsigbarhet knyttet direkte mot byggesaksbehandling. For å innhente forskningsdata til masteroppgaven har jeg gjort en kvalitativ casestudie av byggesaksavdelingen i Drammen kommune, understøttet av en kvantitativ undersøkelse blant utbyggere i Trondheim. Hensikten med oppgaven har vært å se på byggesaksprosessen: Er dette en forutsigbar prosess, med et forutsigbart utfall - eller er det ikke?
For å behandle mitt forskningsområde definerte jeg en problemstilling: ”Forutsigbarhet ved byggesaksbehandling”, og to forskningsspørsmål for å kunne operasjonalisere problemstillingens innhold. Mitt første forskningsspørsmål er: ”Hvilke faktorer påvirker forutsigbarheten?” Hensikten med dette spørsmålet var å finne ut hvilke aktører og/eller krefter som kan tenkes å ha en påvirkning på forutsigbarheten i behandlingen av en byggesøknad. Jeg definerte til sammen ni faktorer som ble undersøkt fra saksbehandlers og utbyggers side.
Mitt andre forskningsspørsmål ”Hvordan oppleves forutsigbarheten av aktørene?”, ble designet for å gi et svar på om byggesaksbehandlere og utbyggere opplever at byggesaksbehandling er forutsigbart, når det gjelder selve prosessen og utfallet. Jeg har i oppgaven intervjuet fire saksbehandlere ved byggesaksavdelingen i Drammen Kommune, for å innhente svar når det gjelder mine forskningsspørsmål. I tillegg til dette har jeg innhentet svar fra 11 utbyggere i Trondheim, vha et kvantitativt rettet spørreskjema.
Funnene i min oppgave viser at det er flere faktorer som ser ut til å påvirke forutsigbarheten i byggesaksprosessen. De faktorene som utmerker seg spesielt er saksbehandlingsprosessen, saksbehandleren og grad av samarbeid og kommunikasjon.
Utbyggerne er tydelige på at saksbehandleren påvirker deres forutsigbarhet. Dette bekreftes gjennom intervjuene med saksbehandlerne, hvor de selv peker på individuelle forskjeller i bakgrunn, erfaring, innstilling og interesser i byggesaksfeltet. Dette fører til forskjeller i måten regelverk brukes, saker tolkes, og dermed avgjøres. Utbyggerne uttrykker skepsis til hvorvidt man blir behandlet likt av kommunen, noe som også bekreftes av kommunen. Har man blitt kjent for å levere gode byggesaker, så ser dette ut til å føre til at man får en generelt mer positivt ladet behandling, enn dersom man har levert byggesøknader med mangler, eller om man er en ny aktør. Leverer man byggesøknader som oppfattes av saksbehandler å inneha en høy kvalitet, så ser det ut som om dette gir en bedre forutsigbarhet for utbygger, i tillegg til at saksbehandler opplever at det er positivt å arbeide med søknaden og/eller prosjektet. Uttrykket etablert praksis brukes av kommunen for å beskrive interne handlingsregler og forståelsesmodeller som brukes for å tolke og beslutte i noen saker og tilfeller. Etablert praksis kan også påvirke utbyggers forutsigbarhet pga at reglene ikke nødvendigvis er kjent utenfor byggesaksavdelingen. Saksbehandlerne opererer forskjellig i forhold til den grad av samarbeid og kommunikasjon de legger opp til i kontakt med søker og utbygger, noe som ser ut til å være avhengig av blant annet den enkelte saksbehandlers individuelle preferanser, bakgrunn og realkompetanse. Utbyggerne ønsker mer samarbeid og kommunikasjon for å styrke sin forutsigbarhet, mens saksbehandlerne er redd for å komme med forslag de senere i en søknadsprosess blir tvunget til å avslå. Personlige preferanser kommer til uttrykk også her, noen saksbehandlere gir en stor grad av råd og forslag mens andre minimaliserer denne kontaktflaten.
Utbyggerne er ikke i stor grad opptatt av dokumentasjon, lover og planer eller den politiske inngripen i byggesaker. Saksbehandlerne er imidlertid mer opptatt av disse faktorene, og oppgir at dette skaper uforutsigbarhet for dem. Dette skyldes at de opplever at søkernes dokumentasjonsnivå i mange tilfeller er svært mangelfullt, og at det er tids- og ressurskrevende å få dette inn slik at søknaden blir komplett. Det politiske nivå oppfattes å påvirke forutsigbarhet, fordi byggesaksbehandlerne oppfatter at avgjørelser fattes på et manglende faglig grunnlag.
Når det gjelder oppgavens problemstilling, viser oppgaven at det er delte meninger rundt forutsigbarhet knyttet til prosessen og utfallet. Saksbehandlerne opplever, ut fra direkte spørsmål, at prosessen er forutsigbar, og kan i tillegg peke på hva utbyggere må gjøre for å forbedre sin egen forutsigbarhet. Utbyggerne mener at saksbehandlingsprosessen og saksbehandleren kan føre til uforutsigbarhet, og at man ikke nødvendigvis blir behandlet likt som søker. Selv om saksbehandlerne er klare på sitt syn om at prosess og utfall faktisk er forutsigbart, mener jeg at oppgaven viser at dette ikke nødvendigvis stemmer helt. Saksbehandlerne bekrefter at det er vanskelig å behandle likt, det er lett å bli positiv til en søker som har høy kvalitet på sine søknader, kontra en som har en gjentakende lav kvalitet. Arbeid med å skaffe fram manglende dokumentasjon er tid og ressurskrevende. Å lykkes i å få søkere og utbyggere til å høyne kvaliteten på sine søknader koster ressurser, ser ut til å skape irritasjon for saksbehandlerne noe som bidrar til å skape uforutsigbarhet. | nb_NO |
