Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorDe Moor, Katrien
dc.contributor.authorGustad, Randi
dc.contributor.authorHolmes, Monika S.
dc.date.accessioned2021-10-12T17:19:21Z
dc.date.available2021-10-12T17:19:21Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:80310926:20546026
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2789418
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractCovid-19 pandemien har ført til en drastisk økning i bruken av videokonferanser, hvor skoler og universitet var et av de berørte områdene på grunn av nedstengingen i Norge og resten av verden. Bruken av videokonferanser (VC) har i betydelig grad blitt mer forsket på og brukt i sammenheng med høyere utdanning enn ved barne- og ungdomsskoler. Denne oppgaven vil dermed utforske påvirkningsfaktorene, delt inn i drivere og barrierer, rundt bruken av videokonferanse plattformer i barne- og ungdomsskolen. Bakgrunnen går gjennom Quality of Experience (QoE) og tre teorier rundt introduksjon av teknologi i skoler: “transactional distance”, “Substitution, Augmentation, Modification and Redefinition (SAMR)” modellen og “Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK)” modellen. Videre fant vi tidligere identifiserte drivere og barrierer gjennom et litteratursøk. Disse inkluderer både tekniske og ikke-tekniske faktorer som påvirker bruk av videokonferanser ved skoler og universiteter. Disse faktorene ble kategorisert og senere sammenlignet med resultatene fra vår egen datainnsamling. Datainnsamlingen var basert på en “explanatory sequential mixed method design”, som inneholder en spørreundersøkelse av lærere med 118 respondenter, i tillegg til fire individuelle og fem fokusgruppeintervjuer som omfatter totalt 15 lærere. Vi fant ut at mange lærere slet med overgangen til hjemmeskole på grunn av mangel på: opplæring i teknisk og pedagogisk bruk av videokonferanser, tekniske ferdigheter både for lærere og elever og tilstrekkelig teknisk støtte. Det største tekniske problemet var varierende kvalitet, eller mangel på, internettforbindelse til lærere og elever, spesielt i mer avsidesliggende områder. Elevene slet på grunn av mangel på sosial interaksjon, noe som ikke ble bedre av det faktum at mange av elevene ikke ønsket å slå på kameraene sine. Dette gjorde det også vanskeligere for lærere å følge opp elevene, gi undervisning av høy kvalitet og klasseledelse. Det virket derimot som at noen elever trivdes med hjemmeskole, da de kunne jobbe i fred og ikke trengte å følge de satte rollene i klasserommet. Bruk av kamera i skole-setting introduserer også personverns- og sikkerhetsproblemer med hensyn til datainnsamling fra yngre elever, samt problemer med elever som tar bilder og videoer av lærere og medelever uten deres samtykke. Lærernes personvern har heller ikke blitt bevart, og selv om noen lærere ikke hadde så mye imot det, følte andre på ubehag rundt mangelen på eget personvern. Videre rapporterte lærerne at de hadde en større arbeidsmengde under hjemmeskole perioden og at skillet mellom arbeidstid og fritid ble mer uklart. Det var likheter mellom tidligere identifiserte drivere og barrierer og de vi fant gjennom undersøkelsen, selv om vi fokuserte på yngre elever og den forrige litteraturen hovedsakelig var fokusert på studenter i høyere utdanning. Vi fant imidlertid at hjemmeskolen fungerte minst for de yngste elevene, spesielt siden de var avhengige av hjelp fra foreldrene sine for å delta. Resultatene våre pekte på flere aspekter som bør utforskes videre i fremtidig forskning, og samlet sett kan den oppnådde innsikten bidra til å bedre realisere potensialet til bruk av videokonferanse i klasserommet i fremtiden.
dc.description.abstractThe Covid-19 pandemic has led to a drastic increase in the use of video conferencing, with schools and universities being one of the areas affected due to their closure in Norway and all over the world. While the use of video conferencing (VC) has to a considerable extent already been studied in the context of higher education, VC has been considerably less used and studied in primary and secondary school. This thesis has therefore explored the influencing factors, divided into drivers and barriers, surrounding the use of video conferencing platforms in primary and lower secondary schools. The background looks at Quality of Experience (QoE) and three theories surrounding uptake of technology in schools: transactional distance, the Substitution, Augmentation, Modification, and Redefinition (SAMR) model and the Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK) model. Further through a literature review we found previously identified drivers and barriers, both technical and non-technical with regards to video conferencing use in schools and universities. These were categorised and later on compared to the results from our own empirical data collection. The data collection was based on an explanatory sequential mixed method design, containing a survey of teachers with 118 respondents, and four individual and five focus group interviews spanning a total of 15 teachers. We found that many teachers struggled with the transition into emergency remote teaching due to lack of: training with regards to the technical and pedagogical use of video conferencing, technical skills both of teachers and pupils and sufficient technical support. The largest technical issue was the variable quality, or lack of, the internet connection of teachers and pupils, especially in remote areas. The pupils struggled with the lack of social interaction, which was not helped by the fact that many of the pupils didn't want to turn on their cameras. This also made it harder for teachers to manage the classroom, follow up on the pupils and provide high-quality instructions. Some pupils seemed to thrive however, as they didn't have to keep up with their "classroom roles" and could work in peace. The use of camera also introduces privacy and security concerns with regards to data collection from younger pupils, as well as issues with pupils taking pictures and videos of teachers and peers without their consent. The teachers privacy had also not been preserved, and even though some teachers didn't mind, others did not feel comfortable with it. Further, teachers also reported a larger workload and that the separation between work and free time became less clear. There were similarities between previously identified drivers and barriers and the ones we found, even though we looked at younger pupils and the previous literature was mainly focused on students in higher education. However, we found that home school worked the least for the youngest pupils, especially as they were dependent on help from their parents to participate. Our results pointed to several aspects that should be further explored in future work and overall, the obtained insights can help to better realise the potential of VC in the classroom in the future.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleDrivers and barriers for use of video conferencing in primary and lower secondary schools
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel