Alternativ og Supplerende Kommunikasjon - Barnehager og skoler sin egen opplevelse av bruk, fokus og kompetanse

Abstract

Mål: Å finne ut hvordan barnehager og skoler arbeider med barn som trenger Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK) til å uttrykke seg og støtte deres sosiale og akademiske utvikling. Denne kunnskapen kan bli brukt til å få en bedre forståelse av hvor man skal starte og hva som trengs for å øke kompetansen blant ansatte i barnehager og skoler.

Bakgrunn: For noen barn er ASK avgjørende for at de skal kunne kommunisere og uttrykke seg, dersom de mangler eller ikke har et funksjonelt verbalt språk. I Norge er ASK lovfestet, både når det gjelder å lære seg å bruke det og ha mulighet til å bruke det i hverdagen i barnehage og skole, for å sikre at barn har en likeverdig mulighet til å lære og utvikle seg. Logopeder har kunnskap om språkutvikling og kommunikasjon, og kan ha en viktig rolle i en tverrfaglig gruppe som jobber med ASK.

Metode: Et spørreskjema ble brukt for å undersøke ASK-kompetanse og bruk blant ansatte i barnehager og skoler i en norsk kommune.

Resultater: Resultatet på spørreskjema viste at en overvekt av respondentene opplevde at de hadde moderat til veldig lite kompetanse om ASK. De etterspurte mer kompetanse om hvordan de skal identifisere behovet for ASK og hvordan bruke ASK i hverdagslivet. Resultatene viser at det å ha fokus på inkludering av barnet i barnegruppen er veldig viktig, men kan være vanskelig å få til i praksis.

Konklusjon: Selv om ASK er lovfestet, så svarer barnehager og skoler at de har moderat til liten kompetanse på ASK-feltet. Grunnet antall respondenter (17), må man være forsiktig med å generalisere funnene. Resultatene av denne studien kan likevel være et godt utgangspunkt i å hjelpe barnehager og skoler med å identifisere og følge opp barn som trenger ASK slik loven tilsier og hvordan logopeder kan være viktige bidragsytere med deres kompetanse i å kartlegge språk og kommunikasjonsferdigheter.

Aim: To find out how kindergartens and schools work with children who need Augmentative and Alternative Communication (AAC) to express themselves and to support their social and academic development. This knowledge can be used to get a better understanding of where to start and what is needed to increase competence amongst kindergarten and school staff.

Background: AAC is for some people essential to be able to communicate and express themselves when verbal language is absent or partially impaired. In Norway, AAC is embodied in the law, both when it comes to learn how to use it and to be able to use it in everyday life in kindergarten and school settings, to ensure that children have an equal opportunity to evolve and learn. Speech therapists have knowledge about language development and communication and could be an important part of an interdisciplinary group working with AAC.

Method: A survey was used to address AAC use and competencies amongst a sample of kindergarten and school staff in one municipality in Norway.

Results: The survey showed that a majority of respondents believe that they have moderate to very little competence about AAC. They also ask for more competence in how to identify the need for AAC and how to use AAC in everyday life. The findings show that factors ensuring inclusion of the child with its peers is very important, but that it seems hard to carry out in practice.

Conclusion: Although the use of AAC is embodied in the law, the kindergarten and schools find themselves with moderate to little knowledge about the field. Because of the number of respondents (17), however, caution should be exercised in generalizing the findings. The results of this study would be a good starting point in assist the kindergartens and schools to identify ways in which kindergartens and schools gain competence in identifying and following up children with the need of AAC as the law requires. Speech therapists with their expertise in assessing language and communication skills, would be important contributors in this process.