Å bygge bro mellom multimodalitet og lyrikk i et estetisk perspektiv. En studie av tiendeklasseelevers tolkende teksskaping.

Abstract

Denne studien tar sikte på å gå inn i norskfagets ryggmarg, og forsøke å bygge bro mellom feltene multimodalitet og lyrikk. Foreningen skjer både med utgangspunkt i resepsjonsestetikk og ved et estetisk kunnskapssyn. Dette gjøres med en empirisk utforsking av et læringsdesign, som har utløp i et tolkende tekstskapingsoppdrag. En tiendeklasse remedierer dikt til lyrikkmontasjer der de anvender semiotiske ressurser når de designer. Elevene tar utgangspunkt i en indre visualitet, og gjør den eksplisitt. Lyrikkmontasjene blir stående som svar på diktet, og som et resultat av en kunsterfaring og en tolket virkelighet. I prosjektet gir jeg også plass til elevstemmen, ved å ta inn refleksjonsnotater som sekundærmateriale. Analysene fremstiller at lyrikkmontasjene er et resultat av en efferent og estetisk lesning, og som et resultat av en indre visualitet. Prosjektets hovedfunn viser at å utnytte det moderne ved multimodale tekster bidrar til å rekonseptualisere lyrikken. Problemstillingen tematiserer tolkende tekstskaping som en tosidig aktivitet, og analysene viser at elevene blir værende lenger i teksten fordi det oppstår et gjensidig avhengighetsforhold mellom montering og tolkning, en slags forhandling. På denne måten blir remedieringen et hjelpemiddel til å nå en dypere refleksjon, gjennom et estetisk og sansende tolkningsarbeid. Et annet viktig funn foreviser at det er formålstjenlig å anvende det estetiske perspektivet som brobygger mellom feltene. Det estetiske i prosjektet anvendes på to ulike måter, resepsjonsestetisk, men også som en del av et estetisk uttrykk knyttet til design. Jeg ser derfor at funnet er både et forskningsmetodisk funn, fordi det estetiske har vært en brobygger i mine analyser, men også et funn i didaktisk sammenheng, fordi det viser til en lesemetode.

This master thesis strives to seek the heart of the subject Norwegian, and to unite two diciplines multimodality and poetry, using reception aesthetics and an aesthetic view of knowledge. Through empirical exploring of interpretive text creation, I have examined how a 10th grade class re-mediates poems to poetic designs where they apply semiotic resources during the production process. By evoking their inner visuality, the students transform the poem into an explicit piece of work. As a result of an artistic experience and interpreted reality, the poetic designs become answers to the poems. By handing in reflection notes written by the students, I have aimed for their thoughts to be of importance, and these notes create the secondary material of the project. My analysis reveals the poetic designs as a result of a combination of analytical and aesthetic reading, as well as inner visuality. The study’s main finding reveals that exploiting the modern aspects of multimodality contribute to re-conceptualize the traditional poetry. My research question emphasizes interpreting text creation as a dual activity. As they create an interdependence between interpretation and constructing, the students remain inside the text for a longer period. Thus, re-mediation becomes a remedy to achieve deeper reflection. Another important finding presents the importance of using the aesthetic perspective to unify the two disciplines multimodality and poetry. The aesthetic aspect of the project is used as a theory of aesthetic response as well as part of an aesthetic expression of design. Therefore, I consider my findings related to the research methodology. However, they are also of importance when it comes to didactical manner, as they relate to reading methods.