«Viss de e andre fålk som ikke sjønne sæ like my på de, så kainn vi snakk meir sånn tradisjonell trøndersk» - En sosiolingvistisk studie av registervariasjon hos ungdom fra flerkulturelle miljøer i Trondheim

Abstract

Sammendrag Hovedmålet med denne studien har vært å få tilgang til ulike registerrealiseringer hos et utvalg ungdommer fra flerkulturelle miljøer i Trondheim. Jeg har gjennomført en kontrastiv analyse av språkbruk i to ulike situasjoner, og ut fra dette redegjort for hvordan ulike særtrekk i ulik grad kan betegnes som karakteristikum ved en multietnolektisk stil fra Trondheim. Opptakene ble gjort i én kontekst hvor ungdommene hadde en gruppesamtale alene, og én kontekst hvor forsker var til stede og gjennomførte mer formelle individuelle intervju. Jeg har funnet hyppig bruk av både direkte og indirekte lån. Leksemene er i hovedsak adjektiver og interjeksjoner, er ofte invektiv og flere av dem har opphav fra kurdisk og tyrkisk språk. Diskursmarkøren «wallah» brukes hyppig, og mye tyder på at den har gjennomgått en form for grammatikalisering. «Wallah»s nye funksjoner synes å være tett knyttet opp mot det opprinnelige proposisjonelle innholdet. Diskursmarkørene «æ sværge» og «helt æli» deler mange av de samme interaksjonelle funksjonene. Jeg har også funnet eksempler på manglende subjekt–verb-inversjon i gruppesamtalene. Jeg argumenter for at dette ikke er en innlærerfeil hos enkelte av informantene, og for at ytringene med XSV-struktur er knyttet til kontekstuelt betinget variasjon på både et lingvistisk og et interaksjonelt nivå. Prosodisk synes det å være forskjeller i både trykk, lyder og rytme, noe som resulterer i en form for «stakkato» prosodi i gruppesamtalene. Mye tyder på at prosodien har en affektiv tilknytning, og det rapporteres om en likhet med kurdisk prosodi. Også informanter med helnorsk familiebakgrunn tar i bruk talestilen. To funn kan, på grunn av lav forekomst og manglende rom for analyse, ikke definitivt betegnes som en del av en multietnolektisk stil. Det første er at bruken av «sånn» synes å gå utenfor ordets tradisjonelle funksjoner, og det andre er avvikende genusmarkering i form av at maskulint determinativ noen steder brukes der hvor man i trondheimsmål ville forventet en feminin form. I avhandlingen har jeg også sett på bruk og bortfall av trekk fra mer tradisjonelle, lokale varianter. Noen trekk, som gjennomgår en språkendring også hos andre unge trondheimere, synes å være signifikant mer utbredt blant mine informanter. Ved en samlet vurdering av de leksikalske, diskursive, syntaktiske, morfologiske og prosodiske trekkene mener jeg at jeg med rimelig sikkerhet kan konkludere med at multietnolektisk stil er en del av disse ungdommenes registervariasjon.

Abstract The main goal of this master thesis have been to get access to different register realisations in a sample of youth from multicultural parts of Trondheim. I have conducted a contrastive analysis of language use in two different situations, and through this shown how different language features, to a varying degree, can be seen as characteristics of a multiethnolectal style from Trondheim. The recordings were made in one context where the youths had a group conversation alone, and one context where I was present and conducted more formal individual interviews. I have found a frequent use of both direct and indirect loans. The lexemes are mainly adjectives and interjections, are often invectives and several of them originate from Kurdish and Turkish language. The discourse marker «wallah» is used frequently, and much indicates that it has undergone some form of grammaticalization. «Wallah»'s new features appear to be closely linked to the original propositional content. The discourse markers «æ sværge» (I swear) and «helt æli» (totally honest) share many of the same interactive functions. I have also found examples of non-inversion in the group conversations. I argue that it is not a second language learning-error, and that the utterances with XSV structure are linked to contextual variation on both a linguistic and an interactive level. Prosodically, there appear to be differences in both pressures, sounds and rhythms, which results in a form of «stakkato» prosody in the group conversations. There are many indications of the prodosy having an affective connection, and a similarity to Kurdish prosody is reported. Also, informants with a Norwegian family background uses the speech style. Due to the low occurrence and lack of room for analysis, two of the discoveries cannot be described as a definite part of a multiethnolectal style. Firstly the use of «sånn» (such) seems to go beyond the traditional functions of the word. Secondly is some occurrences of deviant gender marking shown by masculine determinative in places where you would expect a feminine form in the Trondheim dialect. In the thesis I have also considered the use and loss of features from more traditional local variants. Some features that undergo a change also among other youth in Trondheim seems to be significally more extensive among my informants. In an overall assessment of the lexical, discursive, syntactic, morphological and prosodic features, I believe that I can conclude with multiethnolectal style being a part of these youth’s register variations.