Grønt er skjønt? En studie av hvordan EUs taksonomi og Level(s) kan konkretisere bærekraft innen bygg og eiendom

Abstract

Den Europeiske Union (EU) har et mål om å bli klimanøytral innen 2050 og dermed bli det første klimanøytrale kontinentet. Å oppnå klimanøytralitet vil kreve en kombinasjon av målrettede tiltak og strategier som nødvendiggjør holdningsendringer, nye tekniske løsninger og samarbeid på tvers av landegrenser. En av hjørnesteinene i EUs handlingsplan for bærekraftig finansiering er innføringen av EUs taksonomi. Dette er et klassifiseringssystem med mål om å utvikle en felles europeisk definisjon av hva slags aktiviteter som anses som bærekraftige og bidrar til EUs klimamål og politiske ambisjoner. Dette vil gjøre det lettere for investorer og andre interessenter å vite at deres investeringer faktisk er bærekraftige, og dermed redusere risiko for grønnvasking.

Forskningsarbeidet har undersøkt hvordan EUs taksonomi kan påvirke norsk bygg- og eiendomsnæring, samt potensiale for bruk av rammeverket Level(s). Studien har blitt utført ved en metodetriangulering som inneholder en litteraturstudie, dokumentanalyse og intervjuer med forskjellige interessenter innenfor finanssektoren, bygg- og eiendomssektoren, myndigheter, jurister og miljø- og forretningsorganisasjoner.

Funnene fra studien viser at; (1) forskjellige interessenter viser lignende holdninger overfor taksonomien, med noen varierende synspunkter. Studiet har avdekket høy grad av usikkerhet og forvirring assosiert med taksonomien, som er en signifikant barriere for innføring. Interessentene er positive til formålet med taksonomien, men utviser en bekymring for hvordan deres virksomhet vil rammes. I tillegg er flere interessenter bekymret for at Norge mangler definisjoner og direktiver som taksonomien er basert på. (2) Kriteriene for nye bygg og eksisterende bygninger regnes som strengere enn dagens praksis i norsk bygg- og eiendomsnæring. Kriteriet for renovering anses som mer oppnåelig. (3) Norge er et velregulert land, og flere bygg- og eiendomsaktører har rapportert på miljø- og klimapåvirkninger en stund. Likevel har det blitt uttrykt uro for hvordan rapporteringskravene kan ramme små- og mellomstore bedrifter hardt. (4) Kriteriene i taksonomien er sterkt relatert til energieffektivitet i driftsfasen til bygg. For at taksonomien skal bidra til en mer bærekraftig bygningsmasse i Norge, bør det settes mer fokus på andre deler av livsløpet. I tillegg er svake insentiver i taksonomien for renovering og boligmarkedet avdekket som andre barrierer. (5) Selv om Level(s) oppfattes som et nyttig verktøy er potensiale for rammeverket i Norge lite. Dette er delvis grunnet det faktum at BREEAM-NOR allerede er etablert i markedet.

Videre arbeid bør se på utarbeidelse av norske definisjoner av begrepene nZEB og primærenergi og hvordan rapportering etter taksonomien bør organiseres. I tillegg bør man undersøke nærmere hvilke tiltak i norsk bygg- og eiendomssektor som har størst potensiale for å redusere klimagassutslipp, og om dette sammenfaller med kriterier i taksonomien.

The European Union (EU) has a goal of becoming climate-neutral within 2050 and thus becoming a resilient society. To achieve climate neutrality will demand a combination of targeted measures and strategies that require changes in attitudes, new technical solutions and cooperation across borders. One of cornerstones of the EU Action Plan on Financing Sustainable Growth is the implementation of the EU taxonomy. This is a classification system with the purpose of creating a common European definition of what actions are sustainable. The goal of the taxonomy is to give a clear understanding of which activities are in fact sustainable and contribute to the goals set by the EU in terms of climate, environment and politics. This will make it easier for investors and other stakeholders to know that their investments are sustainable and thus reduce the risk of greenwashing.

This research has examined how the EU taxonomy can affect the Norwegian construction and real estate industry, as well as the industry's potential for using the framework Level (s). The research has been conducted through a triangulation of methods by a literature study, document analysis and interviews of different stakeholders within the financial sector, construction and real estate sector, authorities, environmental and business associations.

The findings of this study show that; (1) different stakeholders share similar attitudes towards the taxonomy, although some differ in their opinions. The study has discovered that there are high levels of uncertainty and confusion associated with the taxonomy, which can be said to be a major obstacle for successful implementation. The stakeholders are positive about the aim of the taxonomy, but are still worried about how their company will be affected. In addition, several stakeholders show concerns related to the fact that Norway lacks definitions and regulations on which the taxonomy is based on. (2) The requirements for new buildings and existing buildings are considered to be stricter than current practice in the Norwegian construction and real estate industry. The requirements for renovation are considered more achievable. (3) Norway is a well-regulated country, and several construction and real estate stakeholders have been reporting on environmental and climate impacts for some time. However, concerns have been expressed that the reporting requirements may hit small and medium-sized enterprises the hardest. (4) The criteria in the taxonomy are highly related to energy efficiency in the operation of buildings. In order for the taxonomy to contribute to a more sustainable building stock in Norway, more focus should be placed on other parts of the life cycle, such as building materials. In addition, weak incentives in the taxonomy for renovation and the housing market have been discovered as other barriers. (5) Despite the fact that Level(s) is perceived as a useful tool, the potential for the framework in Norway is considered small. This is partly due to the fact that BREEAM-NOR has become established in the market.

Further work should look at the preparation of a Norwegian definition of the terms nZEB and primary energy and how reporting on the taxononmy should be organized. In addition, one should further investigate which measures in the Norwegian construction and real estate sector that have the greatest potential to reduce greenhouse gas emissions, and whether this coincides with requirements in the taxonomy.