Effekter av tiltakspakken - Økte bevilgninger til vedlikehold

Abstract

Oppgaven forsøker å kartlegge hvordan tiltakspakken ble brukt i kommunene og hvordan dette har innvirket på tilstandsgraden i bygningene. Oppgaven tar utgangspunkt i kartlagt tilstandsgrad i 2008 til KS-rapporten ”Vedlikehold i kommunesektoren – fra forfall til forbilde- ” og sammenligner dette med lignende kartlegging for 2011. Oppgaven vurderer også om tiltakspakken, som ble vedtatt av Stortinget i 2009 i St. prp. Nr 37 (2008-2009), påvirket tilstandsgraden og reduserer vedlikeholdsetterslepet i kommunene. Og har forbedringer av tilstanden også sammenheng med de mål og kriterier som nevnes i NOU 2004/22 for god eiendomsforvaltning. Det er jobbet med 3 hypoteser i denne oppgaven • Tiltakspakken ble brukt til vedlikehold som krever lite planlegging og som er godt synlig på/i bygningsmassen. • Tiltakspakken reduserte vedlikeholdsetterslepet i norske kommuner marginalt. • Tiltakspakken ble best utnyttet i de kommuner som har en eiendomsforvaltning iht NOU 2004/22 anbefalte mål og kriterier for god eiendomsforvaltning Kartleggingen i 2011 har en besvarelses prosent på ca 44% av de forespurte kommuner, forespørselen var begrenset til å gjelde kommuner i hedemark og Oppland. Den kartleggingen som er gjort viser en vridning i forhold til kartleggingen fra 2008, som var landsdekkende, årsaken til dette ligger i den prosentvise andelen av fylkeskommuner vs kommuner. Kartleggingen viser at det har i det store og hele har skjedd en tilstandsforbedring fra 2008 til 2011, det synes også som at hypotesen vedrørende planlegging og synlighet når det gjelder bruken av tiltaksmidler kan bekreftes. Det vurdersogså slik at tiltakspakken har stor betydning i forhold til forbedringen av tilstanden. Ingen av de aktuelle kommunene oppfyller kriteriene for god eiendomsforvaltning fullt ut slik beskrevet i NOU 2004/22 det er allikevel noen markante forskjeller på kommuner som har utnyttet tiltakspakken henholdsvis med høy og lav forbedring av tilstandsgrad dette er da knyttet til administrering og systematisering. Tallmaterialet og samtalene for 2011 omfatter forholdsvis få kommuner/fylkeskommuner i forhold til undersøkelsen fra 2008, dette var nødvendig å begrense da materialet skulle gjennomgås ved siden av kandidatens jobb på full tid. Det er allikevel grunn til å tro at tendensene man ser kan gjøres gyldig i større omfang, da det er gjort snittberegninger og ingenting tilsier at det er valgt ut respondenter med svært avvikende beliggenhet, økonomi, administrering etc.