| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven har vært å bidra til økt prosjektmodenhet i Baneservice. I tillegg har det vært en ambisjon at analysen kan bidra til en forbedring av Andersen og Jessens sin prosjektmodenhetsmodell. I min kartlegging har jeg benyttet både kvalitativ og kvantitativ metode, datagjennomgang, dybdeintervjuer og spørreundersøkelse er benyttet.
Prosjektmodenhet i Baneservice:
Undersøkelsen viser at Baneservice har høy grad av prosjektmodenhet på bl.a. ledelse av enkeltprosjekter, porteføljeledelse, håndtering av usikkerhet, organisering og styringssystemer. Samlet sett vurderes modenheten til å være høyere enn gjennomsnittet for norske bedriften i databasen. To områder skiller seg imidlertid ut i negativ retning. Ledelse av prosjektprogram og holdning til samarbeid. På samarbeid har Baneservice lavere prosjektmodenhet enn gjennomsnittet av norske bedrifter i databasen. Intervjuene bekrefter dette funnet. Mangelen på samarbeid gjelder i stor grad personalressurser og kompetanseutveksling/erfaringsoverføring. Holdninger til samarbeid som kom frem i intervjuet var bl.a. ”Every project is an island”, ingen samarbeider med hverandre – alle tenker meg og mitt – Vi suboptimaliserer. Samtlige intervjuobjekter påpeker et stort potensial for samarbeid på tvers av divisjonene, men også i den enkelte divisjon mellom ulike prosjekter. I tillegg viser intervjuene at Baneservice også har lav prosjektmodenhet på ressurs og ressursdeling. Ledelse av prosjekter ved hjelp av prosjektprogram brukes ikke. Funnene indikerer at Baneservice her har et betydelig forbedringspotensial – og at man gjennom bedring av samarbeid kan øke resultatet for selskapet og det enkelte prosjekt.
Funn rundt Andersen og Jessen(2003) sin modell:
Spørreundersøkelsen omhandler 36 spørsmål. Dette gjør undersøkelsen svært overkommelig. Undersøkelsen kan dermed enkelt brukes av bedriften som et reelt verktøy. Det er imidlertid først når spørreundersøkelsen komplimenteres med intervju at man får opp de interessante funnene og får satt fokus på forhold man skal forbedre. Modellen definerer modenheten i en virksomhet til å utgjøre summen av handlingene, holdningene og kunnskapene. Intervjuene tyder imidlertid på at respondentene ikke i tilstrekkelig grad skiller på disse dimensjonene. Et annet interessant funn gjelder prosjektmodenhetstrappa. Høy modenhet på prosjekt- og porteføljeledelse og lav modenhet på programledelse i Baneservice er ikke i overensstemmelse med Andersen og Jessen sin teori om en utvikling der man først mestrer prosjektledelse, så programledelse og så porteføljeledelse. I tillegg viser funn at spørreskjema bør forbedres. Flere av spørsmålene har f.eks. flere spørsmål i ett, upresise begreper, og akademiske språk. Videre er det flere spørsmål som oppleves ikke å passe til en prosjektbasert organisasjon. | nb_NO |
