Kultursensitivitet i sosialt arbeid med døve

Abstract

Denne bacheloroppgaven undersøker de kulturelle barrierene døve med psykiske plager møter i hjelpeapparatet, og hvordan sosionomen kan bidra til å redusere disse. Tidligere utredninger og forskning viser at døve møter betydelige barrierer i møte med hjelpeapparatet, og at de nøler med å søke hjelp for psykiske plager. Forskningen peker på forhold ved hjelpeapparatet, som manglende tilpasning og kompetanse, som mulige årsaker. Dette er bakgrunnen for problemstillingen: «Hvordan kan sosionomen bruke kultursensitivitet for å bidra til å redusere kulturelle barrierer i møte med døve med psykiske plager?». For å forsøke å svare på denne, benytter jeg jeg fremgangsmåten for søk av litteratur som metode for å belyse temaet gjennom et utvalg av litteratur. Samtidig som døve er mer utsatt for psykiske plager enn den hørende befolkningen, er det mindre sannsynlig at de søker hjelp. Døvesamfunnet har en kultur som skiller seg vesentlig fra den hørende majoritetskulturen, blant annet ved at de bruker visuell kommunikasjon som alternativ til talespråket. Oppgaven viser at kommunikasjonsbarrierer og språklige begrensninger, manglende kultursensitivitet og -kompetanse hos tjenesteytere, samt stigma i døvesamfunnet bidrar til å skape signifikante barrierer i hjelpeapparatet for døve med psykiske plager. Dette kan påvirke om eller forhindre at døve søker hjelp, og bidrar til marginalisering. Sosionomer kan bidra til å redusere de kulturelle barrierene ved å tilegne seg kunnskap om døvekulturen, tegnspråk og døves behov; ved å tilpasse seg visuell kommunikasjon, være bevisst at døvesamfunnet er lite, samt bidra til styrke bevisstheten rundt psykisk helse i døvesamfunnet. Selv om grunnlaget for kultursensitivitet er basert på etniske minoriteter og dermed kan ha begrenset praktisk bruk for sosialt arbeid med døve, konkluderer oppgaven med at kultursensitivitet kan tilpasses døve og bidra til å redusere kulturelle barrierer.

This bachelor thesis examines the cultural barriers Deaf people encounter in the mental health care system, and how social workers can contribute to reduce these barriers. Previous public investigations and research has shown that Deaf people experience barriers in health care and social services, and that they hesitate to seek help for their mental health. Possible causes are conditions within the system, such as accessibility and competence. Hence, I ask the thesis question: “How can a social worker utilize cultural sensitivity to contribute to reducing cultural barriers when encountering Deaf people with mental health issues?”. The approach of a literary search is employed to examine this topic through various literature. Although Deaf people are more likely to experience a mental health issue, they are less likely to seek help. The culture of the Deaf Community differs from the hearing culture, for example by emphasizing visual communication over oral language. Communication barriers, a lack of cultural sensitivity and competence among providers, as well as stigma within the Deaf Community, contribute to barriers within the health care system for Deaf people with mental health issues. This can contribute to marginalization and prevent Deaf people from seeking help. Social workers can reduce these barriers by acquiring knowledge of Deaf culture, sign language and Deaf people’s needs; by facilitating visual communication, be aware of the small-community context, and improve the knowledge of mental health within the Deaf Community. Although cultural sensitivity is based on ethnic minorities, and thus may have limited practical implications for social work with Deaf people, the thesis concludes that cultural sensitivity can be accommodated for Deaf people and help reduce cultural barriers.