Hvordan kan en sosionom i ungdomsskolen bidra til å øke livskvaliteten til en ungdom med utagerende atferdsvansker?

Abstract

De siste ti årene har det vært et økende fokus på å få inn flere ansatte med sosialfaglig bakgrunn inn i den norske skolen. Samtidig har søkelyset også vært satt på utagerende atferdsvansker, fordi dette forsurer lærernes arbeidssituasjon og forstyrrer elevenes muligheter for læring og et positivt inkluderende læringsmiljø (Ogden & Sørlie, 2014, s. 200). Utagerende atferdsvansker vil blant annet si at ungdommen utagerer verbalt eller fysisk, for eksempel gjennom slag, sparking, lugging, hyling, vold eller kriminalitet (Ogden, 2009). Disse elevene har ofte negative erfaringer med det sosiale miljøet på skolen (Johansen, 2007, s. 171), og sliter oftere med depresjon og angst enn andre barn (FHI, 2018). I min bacheloroppgave har jeg derfor tatt for meg problemstillingen “Hvordan kan en sosionom i ungdomsskolen bidra til å øke livskvaliteten til en ungdom med utagerende atferdsvansker?”. I den forbindelse har jeg fulgt fremgangsmåten for søk av litteratur, og brukt teknikker fra et strukturert litteratursøk. Jeg har forholdt meg til systemteori som en overordnet tilnærming til atferdsvansker. Mine resultater viser at en sosionom kan bidra til å øke ungdommens livskvalitet gjennom et helhetlig arbeid. Det vil si at sosionomen ikke bare retter seg mot ungdommen, men også mot systemet som ungdommen inngår i (Bronfenbrenner, 1997). Systemet kan inkludere kontaktlærer, medelever, foresatte, barnevernet og BUP. I tilfeller av alvorlige atferdsvansker, kan sosionomen også samarbeide med politiet og et ressurs- og beredskapsteam. Et slikt helhetlig arbeid vil, ifølge mine resultater, kunne bidra til å øke ungdommens objektive og subjektive livskvalitet, som vil si at ungdommen får en forbedret livssituasjon og bedre opplevelse av eget liv (FHI, 2019). Blant annet fordi sosionomen bidrar til en positiv identitetsutvikling, økt skoletrivsel, samt til å forebygge, avdekke og rette opp uheldige psykososiale forhold slik som mobbing, depresjon og/eller omsorgssvikt.

In the last ten years, there has been an increased focus on hiring more employees in the Norwegian schools with a social work background. At the same time, the spotlight has been put on externalizing behaviour because this disturbs the working situations of the teachers as well as the pupils’ opportunity for learning and having a positive and including learning environment (Ogden & Sørlie, 2014, s. 200). Externalizing behaviour will, among other things, mean that the youth acts out either verbally or physically through e.g. hitting, kicking, pulling at hair, screaming, using violence or criminal activity (Ogden, 2009). These pupils often have negative experiences with the social environment at school (Johansen, 2007, s. 171) and they can more often struggle with depression or anxiety than other pupils (FHI, 2018). In my bachelor thesis I have decided to address the problem “How can a social worker in lower secondary school contribute to increasing the quality of life for a youth with externalizing behaviour?”. I have therefore followed the approach of searching after literature and using the techniques of a structured literature search. Based on the findings in the thesis, I chose to use systems theory as an approach to understanding problem behavior and how a social worker can make a difference. My results have come to show that a social worker can contribute to increasing the quality of life through holistic work, in which the social worker does not only approach the youth but also the system in which the youth is a part of (Bronfenbrenner, 1997). Amongst these are the tutor, fellow pupils, parental guardians, the child protection service and child and adolescent psychiatry. In cases of severe behavioural issues, a social worker can cooperate with the police and an emergency response team. According to my results, such holistic work can contribute to the increasing of the youth’s objective and subjective quality of life, which means that the youth will receive an improved living situation as well as a better experience of one’s own life (FHI, 2019). This is due to how the social worker contributes to a positive development of one’s identity, increased thriving at school as well as preventing, uncovering and rectifying unfortunate psychosocial conditions such as bullying, depression and/or neglect.