Resiliensfokusert arbeid med sårbare barn og unge i en sosialpedagogisk kontekst /

Abstract

Denne litteraturstudien løfter frem sentrale deler av resiliensteori og berører enkelte prinsipper tilknyttet sosialpedagogiske perspektiver, vinklet inn mot aktualitet og praksis innenfor det barnevernsfaglige feltet. Oppgavens tittel er Resiliensfokusert arbeid med sårbare barn og unge i en sosialpedagogisk kontekst. Problemstillingen som søkes besvart er følgende: Hvordan kan barnevernspedagoger fremme resiliens hos utsatte barn og unge i skolen? Temaer som utforskes er resiliens, risikotyper, forhold som kan øke barn og unges sårbarhet ovenfor risiko i utviklingssammenheng, samt faktorer som bidrar til beskyttelse mot negativ utvikling. I forbindelse med dette diskuteres blant annet barnevernspedagogers rolle og status i skolen, grunnlaget for og erfaringer med sosialfaglig involvering i skolen, samt mulighetene for å stimulere til endring og positiv utvikling hos barn og unge som opplever forringende oppvekstbetingelser, gjennom sosialpedagogisk arbeid. Det foreligger per i dag ingen lovfesting av sosialfaglige profesjoner i skolen. Myndighetene etterspør allikevel bredere faglig kompetanse i arbeid med særlig psykososiale skolemiljøer, og ønsker å legge bedre til rette for tidlig innsats mot negativ utvikling. Det pågår flere offentlige prosjekter og utredninger relatert til at elever i større grad enn før opplever stress og psykisk press i skolehverdagen. Forskning på beskyttelsesfaktorer som kan brukes i forebyggende intervensjoner er foreløpig mangelfull. Dette påvirker graden av målbar nytteverdi i tilknytning til konkrete resultater av barnevernsfaglig involvering mot negativ utvikling. Allikevel er det noen områder barnevernspedagoger kan ha nytteverdi på i skolesammenheng, som kan bidra til resilient tilpasning. Oppgaven konkluderer dog med at vansker med et implementert faglig samarbeid er et sentralt utviklingspunkt og at begrensninger i dagens lovverk angående tidlig og flerfaglig innsats leder til uklare roller og status for barnevernspedagoger i skolen. Dette synes igjen å lede til vanskeligheter med å høste frukter av kunnskapen barnevernspedagoger potensielt kunne ha bidratt med for vanskeligstilt barn og ungdom i skolealder.

This literature study highlights key parts of resilience theory and touches on certain principles associated with social pedagogical perspectives, angled towards topicality and practice in the field of child welfare. The title of the thesis is Resilience-focused work with vulnerable 3 children and young people in a social pedagogical context. The problem that is sought to be answered is the following: How can child welfare educators promote resilience in vulnerable children and young people in school? Topics that are explored are resilience, risk types, conditions that can increase children and young people's vulnerability to risk in a developmental context, as well as factors that contribute to protection against negative development. In connection with this, the role and status of child welfare educators in the school, the basis for and experiences with social professional involvement in the school are discussed, as well as the opportunities to stimulate change and positive development in children and young people who experience deteriorating upbringing conditions, through social pedagogical work. As of today, there is no legalization of social studies professions in schools. The authorities nevertheless demand broader professional competence in work with especially psychosocial school environments, and want to facilitate early efforts against negative development. Several public projects and studies are underway related to students experiencing stress and psychological pressure in everyday school life to a greater extent than before. Research on protective factors that can be used in preventive interventions is currently lacking. This affects the degree of measurable utility value in connection with concrete results of child welfare professional involvement against negative development. Nevertheless, there are some areas in which child welfare educators can be useful in a school context, which can contribute to resilient adaptation. However, the thesis concludes that difficulties with an implemented professional collaboration are a key development point and that limitations in current legislation regarding early and multidisciplinary efforts lead to unclear roles and status for child welfare educators in schools. This in turn seems to lead to difficulties in reaping the benefits of the knowledge child welfare educators could potentially have contributed to disadvantaged children and young people of school age.