Hvordan hjelper barnevernet barn i familier med lav inntekt?

Abstract

Denne studien belyser hvordan barnevernet jobber med hjelpetiltak i familier med lav inntekt. Den beskriver hvordan familier i marginaliserte livssituasjoner kan streve med sammensatte, komplekse problemer og hvilke behov de kan ha for hjelp fra et uoversiktlig og kanskje komplekst hjelpeapparat. Familienes økonomiske situasjon og boforhold blir belyst fra foreldrenes perspektiv gjennom en kvantitativ undersøkelse. Lavinntekts-familienes livssituasjon og hvordan barnevernet hjelper disse familiene blir belyst fra barnevernansattes perspektiv gjennom en kvalitativ studie. Nær 30 % av foreldre i kontakt med barnevernet svarer at de lever i en mindre god eller dårlig økonomisk situasjon, mens nær 70% av foreldrene er fornøyde eller svært fornøyde med boligen som familien lever i. 20% svarer at de både har hatt problemer med å betale regninger knyttet til bolig og at de ikke har mulighet til å betjene en uforutsett utgift på 10.000,- i løpet av en måned. Barnevernansatte beskriver at familier med lav inntekt ofte har sammensatte problemer og at de lever med utenforskap. De kan være preget av stress og uro over å leve i en økonomisk marginalisert situasjon. Det kommer frem at barnevernansatte er kritiske til barnevernets strategier for å jobbe med hjelpetiltak når det kommer til denne gruppen. Barnevernansatte mener at barnevernet ikke tilpasser metodene slik at det blir tatt hensyn til uroen og stresset som familiene lever med. Barnevernansatte beskriver en opplevelse av avmakt over å ikke kunne hjelpe disse familiene ut av fattigdommen. Barnevernansatte prioriterer relasjonsarbeidet overfor familiene de skal hjelpe. De uttrykker en vegring for å ta opp økonomi som tema når de møter familiene. Dette kan bero på at barnevernansatte ikke ønsker å ta opp spørsmål som gjør relasjonsarbeidet vanskeligere. I denne oppgaven blir det drøftet om denne vegringen kan være knyttet til skam og tabu og om barnevernet mangler strategier for å jobbe med levekårsproblematikk. Barnevernansatte i denne studien bruker tverrfaglig samarbeid som problemløsningsstrategi når de jobber med familier med lav inntekt og sammensatte problemer. Tverrfaglig samarbeid er det nest mest bruke tiltaket i barnevernet. I denne oppgaven blir det drøftet om tverrfaglige samarbeidsmøter er barnevernets strategi for å møte komplekse problemer. Dette blir drøftet i lys av kompleksitetsteori. I denne studien beskriver barnevernansatte at de opplever NAV som et uforutsigbart og krevende system å forholde seg til. De ytrer sterk frustrasjon over samarbeidet med NAV og hvordan NAV ivaretar sitt ansvar inn mot denne gruppen familier. I denne oppgaven blir det drøftet om NAV kan forstås som et komplekst system. Studien viser at barnevernet ser ut til å mangle strategier for å jobbe med levekårsproblemer i de familiene som trenger hjelp fra barnevernet. Hovedansvaret for å hjelpe familier med levekårsproblemer ligger hos NAV. Likevel opplever barnevernansatte å havne i en sitasjon der de må være bindeleddet mellom foreldre og NAV. I lys av at både foreldre og barnevernansatte har utfordringer med å få til et godt samarbeid med NAV, synes det som at det er behov for tydeliggjøring av hvordan barnevernet skal samarbeide med NAV og en klarere avgrensing av ansvarsområdene mellom barnevernet og NAV.

This study shows how the child welfare service works with support measures in low-income families. It describes how families in marginalized life situations may struggle with complex problems and what needs they may have for help from a confusing and perhaps complex support system.

The families financial situation and living conditions are elucidated from the parents' perspective through a quantitative survey. The low-income families' life situation and how the child welfare service helps these families are elucidated from the perspective of child welfare employees by a qualitative study.

Nearly 30% of parents in contact with the child welfare service answer that they live in a less good or bad financial situation, while close to 70% of the parents are satisfied or very satisfied with the home in which the family lives. 20% answer that they have both had problems paying bills related to housing and that they do not have the opportunity to service an unforeseen expense of 10,000 during a month. Child welfare workers describe that low-income families often have complex problems and that they live with exclusion. They may be affected by stress and anxiety because they are living in a financially marginalized situation. It appears that child welfare employees are critical of the child welfare services' strategies when working with support measures for this group. Child welfare workers believe that the child welfare service does not use methods that consider the unrest and stress that the families lives in. Child welfare workers describe an experience of powerlessness over not being able to help these families out of poverty. Child welfare workers prioritize their effort to build a god relation towards the families. They express a caution to address economic problems when meeting these families. Child welfare employees may be aware of the impact this may have on their relationship with the parents. This thesis discussing whether this caution can be linked to shame and taboo and whether the child welfare service lacks strategies for working with living conditions issues. Child welfare workers in this study use interdisciplinary collaboration as a problem-solving strategy when working with low-income families and complex problems. Interdisciplinary collaboration is the second most used measure in child welfare. In this thesis, it is discussed whether interdisciplinary collaboration meetings are the child welfare service's strategy to handle complex problems. This is discussed in the light of complexity theory. In this study, child welfare employees describe that they experience NAV, the the social services in Norway, as an unpredictable and demanding system to deal with. They express strong frustration over the collaboration with NAV and how NAV fulfills its responsibility towards this group of families. In this thesis, it is discussed whether NAV can be understood as a complex system.The study shows that the child welfare service seems to lack strategies for working with living conditions problems in familys who need help from the child welfare service. The main responsibility for helping families with living conditions problems lies with NAV. Nevertheless, child welfare employees experience ending up in a situation where they must be the link between parents and NAV. In light of the fact that both parents and child welfare employees have challenges in achieving good cooperation with NAV, it seems that there is a need for clarification of how the child welfare service should cooperate with NAV and a clearer delimitation of the areas of responsibility between the child welfare service and NAV.