Et rop om hjelp

Abstract

Personer med samtidig ruslidelse og psykisk sykdom (ROP-lidelse) er en brukergruppe som i stor grad er avhengig av kommunens bistand. Ifølge norsk lov har norske kommuner en plikt til å medvirke vanskeligstilte personer å skaffe bolig. Boligtilbudene er derimot svært varierende, og muligheten for å påvirke eget tilbud er ofte lav. Kommunene selv viser til manglende botilbud for nettopp denne gruppen, og opplever store dilemmaer knyttet til hvor personer med ROP-lidelser skal bosettes.

Oppgaven er en litteraturstudie og tar utgangspunkt i at alle skal ha et sted å bo, men at tak over hodet ikke er nok. ROP- brukere som er avhengig av kommunal bosetting er en sammensatt gruppe. De har en omfattende problematikk som strekker seg over flere livsområder som økonomi, somatisk sykdom og bostedsløshet, og er ofte i behov for livslang oppfølging fra det offentlige hjelpeapparatet. Mange har en ustabil bokarriere der dårlig boevne, bomiljøproblematikk, utrygghet og lite stabilitet er gjentakende. Livet er ofte preget av kaos, brutte relasjoner og stor sosial nød. Jo mer alvorlig brukerens problematikk er, desto viktigere er det med stabile rammer rundt seg. En bosituasjon der man kan føle seg trygg og ha tilgang på et rusfritt nettverk, er å betrakte som et nødvendig fundament for videre behandling og endring.

Oppgaven belyser hvordan ulike faktorer ved boligtilbudet påvirker ROP-brukerens muligheter til å benytte boligen som en ressurs, og at tilbudet kan være avgjørende for brukerens livskvalitet og endringsprosess. Dette gjøres med utgangspunkt i problemstillingen «Hvordan kan bolig være en ressurs for mennesker med samtidig ruslidelse og psykisk sykdom». Sosialfaglige begreper som myndiggjøring, brukermedvirkning, makt og avmakt er sentralt i hovedkonklusjonen i oppgaven. En stabil bosituasjon, trygghet og oppfølging basert på sosialfaglige verdier som respekt og tillit i relasjonen er fremtredende i undersøkt litteratur.

People with both substance abuse and mental illness (known as ROP-disorder) are a user group that are largely dependent on the municipality's assistance. According to Norwegian law, Norwegian municipalities have a duty to assist disadvantaged people in obtaining housing. Housing offers, on the other hand, are very varied, and the opportunity to influence their own offerings is often low. Municipalities themselves point to a lack of housing opportunities for this particular group and are experiencing major issues related to where people with ROP-disorders should settle. This thesis is based on the idea that everyone should have a place to live, but that a roof over their heads is not enough. ROP-users who depend on municipal settlement are a complex group. They often have several complicated problems that span several areas of life, such as finances, somatic symptom disorder and homelessness, and are often in need of lifelong follow-up from the welfare system. Many have an unstable residential history where poor living, living environment problems, insecurity and low stability are repetitive. Life is often characterized by chaos, broken relationships and great social distress. The more serious the user's problem, the more important it is with a stable framework around it. A living situation where one can feel secure and have access to a drug-free network is to be considered a necessary foundation for further treatment and change. The thesis seeks to demonstrate how various factors in the housing offers can affect the ROP user opportunities to use their home as a resource, and that the housing offer can be decisive for the user's quality of life and process of change. Social science concepts such as empowerment, user participation, power and powerlessness are highlighted as central to the users transformation.