La oss snakke om sex

Abstract

Seksualitet og seksuell helse har lenge vært svært tabubelagte temaer, noe som gjør at det kan være vanskelig å snakke åpent om. Seksualiteten er en stor del av det å være menneske, og er et spesielt sentralt fokusområde i ungdomstiden. Problemstillingen jeg skal forsøke å besvare i denne oppgaven er derfor: Hvorfor fremme åpenhet rundt seksuell helse blant ungdom i Norge – og hvordan kan dette gjøres i praksis? For å svare på denne problemstillingen har jeg brukt litteraturstudie som metode. All litteratur er hentet fra bøker, bachelor- og mastergradsavhandlinger og artikler. Gjennom arbeidet fant jeg blant annet ut at å snakke med ungdom om sex kan frigjøre en mengde krefter, som heller kan brukes på å bekjempe andre utfordringer livet har å by på.

Kunnskap om sex er essensielt, men dagens seksualundervisning kan være både feilaktig, verdibasert og eksklusiv, eller ikke til stede i det hele tatt. Vi har sett at mangel på opplysning kan føre til usunn seksuell atferd, som blant annet kan resultere i seksuelt overførbare infeksjoner og uønskede tenåringsgraviditeter. Som sosialarbeider er man nødt til å kunne snakke om slike temaer, da de til stadighet vil dukke opp i ulike sammenhenger. Man sitter gjerne allerede på mange av ferdighetene som trengs, i forhold til relasjonsbygging, tillit og omsorg, men det kan allikevel være skummelt å snakke om noe så sårt og personlig som et annet menneskes seksuelle helse. Her kan modeller som PLISSIT være til stor hjelp, samt Carl Rogers eksistensielle-humanistiske forståelse av relasjonen og hans personsentrerte rådgivning. Ungdommene har rett på et sunt og normalt forhold til kropp, sex og seksuell helse.

Sexuality and sexual health have been considered taboos for a long time, which potentially makes it difficult to openly talk about. Our sexuality is a big part of being human and is a particularly central area of focus in adolescence. Based on that understanding, the research question I will attempt to answer in this thesis is: Why promote openness regarding sexual health among adolescents in Norway – and how can this be done in practice? In order to answer this question, I have used literature study as my method. All of the literature is retrieved from a range of books, bachelor and master’s theses and articles. Through my research I discovered that talking about sex with adolescents can be liberating and provide strength to focus on other challenges life has to offer.

Knowledge of sex is essential, but today’s sex education is often flawed, exclusive and heavily based on values, or not present at all. We have seen that lack of sex education can lead to unhealthy sexual behavior, which can result in sexually transmitted infections or unwanted teenage pregnancies. As a social worker, you have to be able to talk about these topics, as they will constantly emerge in different contexts. You often possess many of the skills needed when it comes to relationship building, trust and care. However, it can still be scary to talk about something as personal as someone else’s sexual health. The PLISSIT model can be of help, along with Carl Rogers’ existential-humanistic approach to relationships and his person-centered counseling style. Adolescents are entitled to a healthy and normal relationship with their bodies, sex and sexual health.