Resiliens - et bidrag i møte med mobbing i skolen?

Abstract

Mobbing er et fenomen som eksisterer på flere arenaer i samfunnet. Mobbing har stor påvirkning på de som utsettes for dette, og kan være skadelig for individets psykiske helse og utvikling. Mye av fokuset rundt mobbing i dag ligger på forebyggende tiltak, og de som allerede er rammet kan oppleves noe glemt. Gjennom forskning har jeg i denne oppgaven valgt å fokusere på ivaretakelsen av de som allerede er utsatt for mobbing. For å belyse dette har jeg valgt å vise til ulike forståelser av begrepet mobbing. Forskning viser at ulike definisjoner av mobbing gir innvirkning på hvordan skole ikke bare forstår begrepet, men også hvordan det brukes i praksis. Ungdom er derimot ikke like bunnet til definisjoner, og utgangspunktet for deres forståelse av mobbing baserer seg på relasjoner og kontekst. Det er derfor både ulike forståelser, men også ulike praktiseringer mellom skole og ungdom i møte med mobbing. Denne skjevfordelingen skaper utfordringer for skolens håndtering og tiltak.

Som motvekt til dette fremmer denne oppgaven resiliens som et utgangspunkt for tiltak. Resiliens baserer seg på at individets opplevelse av mening og sammenheng i hverdagen vil ha innvirkning på hvordan individet håndterer ulike situasjoner. Det er derfor å regne som en mental og sosial beskyttelsesfaktor. Ettersom resiliens utvikles gjennom ordinære prosesser gir dette skolen som arena en mulighet til å bidra til denne utviklingen. Gjennom støttesamtaler med den enkelte ungdom kan skolen bidra til sosial og emosjonell utvikling, og hjelpe dem med å skape gode mestringsstrategier og få en opplevelse av mening og sammenheng. Et fokus på klassebygging kan også skape trygge og omsorgsfulle relasjoner elevene imellom, og kan adressere sosiale mekanismer i miljøet. Skolen kan dermed bidra til en ufarliggjøring av sosiale prosesser og annerledeshet, samt fremme respekt og mentalisering hos individer.

Bullying is a phenomenon which exists on multiple arenas in our society. Bullying affects those who are exposed to a massive degree and can be harmful to the individual’s mental health. Today, much of the focus surrounding bullying is based on preventive measures, and those already afflicted can be perceived as forgotten. Through this thesis, I have used researched to focus on the care of those who are already exposed to bullying. To illustrate this, I have chosen to explore different understandings of bullying as a concept. Research shows that different definitions of bullying have an impact on how school not only understands the term, but also how it is handled in practice. On the other hand, adolescents appear not to be as bound by definitions, and their understanding is mostly based on relationships and context. This leads to different understandings, but also different practices between school and youth in the understanding of bullying. This unbalance creates challenges for the school's response and measures.

In opposition, this thesis promotes resilience as a starting point for measures in this thesis. Resilience is based on how the individual´s experience of meaning and context in everyday life will have an impact on how they handle different situations. Therefore, it is considered a mental and social protection factor. As resilience is developed through ordinary processes, this gives the school as an arena an opportunity to contribute to the development of resilience. Through supportive conversations with the individual, the school can contribute to social and emotional development, help them create good coping strategies and gain an experience of meaning and context. A focus on classbuilding can also create safe and caring relationships between students and can help address social mechanisms in the environment. The school can thus help get students accustomed to social processes and distinctiveness, as well as promote respect and mentalization in individuals.