Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAspen, Harald
dc.contributor.authorNilsen, Trine
dc.date.accessioned2021-09-28T18:43:01Z
dc.date.available2021-09-28T18:43:01Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:56113020:6354738
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785605
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractDenne avhandlingen baserer seg på en kvalitativ studie over åtte måneder i en flyktningeleir i Hellas i 2018. Fokuset for avhandlingen ligger i samspillet mellom arbeidende i flyktningeleiren og beboerne. Oppgaven belyser hvordan regelverk for interaksjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og gir et rolle hierarki blant aktørene i et leirmiljø. For å forstå dynamikken i leiren settes dette inn i et teoretisk perspektiv med liminalitet, totale institusjoner og Goffmans rolle teori. Så lenge det har vært krig og opptøyer har det alltid vært folk som har sett det nødvendig å flykte i frykt for eget liv og helse under disse konfliktene. Hellas var et av de landene som ble hardest rammet av flyktningkrisen i 2015. Det beskrives ikke som en krise lengre men Hellas mottar fremdeles store mengder flyktninger og kan beskrives som et transittland for flyktninger fra Midtøsten og Afrika inn i Europa. Det politiske klimaet og politiske vedtak i EU-fellesskapet blir ikke enige om hvordan man solidarisk skal støtte Hellas og fordele ansvaret for flyktningene. Dette gjør at ventetiden i leirene tekker ut i tid. Gjennomsnittlig ventetid i Hellas for mine informanter fra ankomst til en eventuell overføring til et annet land eller asyl i Hellas, var to år. Denne avhandlingen viser hvordan flyktninger som kun har rett på å få dekket basisbehov, ønsker å leve i tiden de venter og å kunne fylle sine individuelle og intellektuelle behov. Flyktningenes forsøk på å gjenvinne autonomi og ønske om selvrealisering blir til dels blokkert av humanitære organisasjoner som hjelper, på grunn av og gjennom gode intensjoner.
dc.description.abstractThis thesis bases itself on a qualitative study over eight months in a refugee camo in Greece in 2018. The focus of this thesis lies in the interaction between workers and residents of the refugee camp. It illuminates how rules and regulations for interaction affects interpersonal relationships and give a hierarchy of roles to actors in a camp environment. To understand the camp dynamic the study uses the perspective of total institutions, liminality and Goffmans dramaturgical and impression management theory. Greece was hit hard by the refugee crisis in 2015. It no longer is described as a crisis but Greece still receive a large quantity of refugees from the Middle East and Africa and in this context can Greece be described as a transit country for refugees who wants to enter Europe. The political climate and policymaking in the European community neither agree on how to jointly support Greece or share the responsibility, which increases the time period spent in the camps for the refugees. The average time spent in Greece for my informants from arriving in Greece to being either transferred to another country or get asylum in Greece was two years. This thesis show how refugees with only rights to have their basic needs met, wishes to live in the time they wait and be able to fill their individual and intellectual needs. The refugees attempt to regain autonomy and wishes of self realization gets partly blocked by the humanitarian organizations that help, Because of and through good intentions.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleÅ skape rom for individualitet - Et perspektiv på interaksjon i en flyktningleir
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel