Akselerasjonen går vel inn mot sentrum, ikke sant?

Abstract

Sammendrag For å kunne gå opp til eksamen eller annen avsluttende vurdering i emner innen høyere utdanning må studentene ofte gjennomføre og få godkjent en viss andel obligatoriske arbeidskrav i løpet av et semester. Utfordringen med disse arbeidskravene, slik de ofte er strukturert, er at studentene mottar få kvalitative tilbakemeldinger på arbeidet sitt, dersom man ser bort fra den indirekte tilbakemeldingen som tilbys i form av løsningsforslag. Studentundersøkelser og stortingsmelding viser at både studenter og Kunnskapsdepartementet ønsker en endring i praktisering av vurdering i høyere utdanning og spesielt øke bruken av tilbakemeldinger og inkludere mer aktive undervisningsformer. Denne studien er en kvalitativ kasusstudie, og undersøker hva som karakteriserer gruppediskusjoner som del av arbeidskrav i et fysikkemne i høyere utdanning. Arbeidskravene består av en del der studentene løser oppgaver individuelt før de diskuterer de samme oppgavene i grupper. Studentenes gruppediskusjoner ble analysert ut ifra tre kategorier for samtale, og ved å se på arbeidskravene opp mot hverandre, er intensjonen å undersøke hvordan samtalene utvikler seg ved å sammenlikne karaktertrekk ved samtalene fra de fire arbeidskravene. Fysisk tilstedeværelse under arbeidskravene, individuelle intervjuer av et utvalg studenter, uformelle samtaler med faglærer, samt skriftlig materiale fra arbeidskravene utgjør supplerende data og bidrar til å nyansere funnene i analysen av studentenes gruppediskusjoner. Formålet med arbeidskravets utforming er å fjerne den ytre motivasjonen individuell skriftlig innlevering kan skape og baserer seg på at studentene gjør en innsats gjennom deltakelse i gruppediskusjonene av oppgavene. Gruppediskusjonene skal gi rom for at studentene kan gi og motta tilbakemeldinger og på den måten reflektere over sin egen læring. Resultatene viser en utvikling av studentenes samtaler gjennom semesteret. Det viktigste funnet anses å være at en relativt større andel av studentsamtalene i det siste arbeidskravet kan beskrives som utforskende, sammenliknet med det første arbeidskravet. I tillegg blir samtalene mer utpreget utforskende. Denne utviklingen kan knyttes til sterkere relasjoner blant studentene i klassen, større kjennskap til formen på arbeidskravet og mer kunnskap i faget.

Abstract To be allowed to take exams or similar final assessments in courses in higher education the students often need to complete a set of mandatory coursework during the semester. The challenge with the coursework, in the way they are structured, is that students receive little qualitative feedback on their work, if you ignore the indirect feedback as is offered in the proposed solution. Student surveys and white papers show that both students and the ministry of education wants a change in the practice of assessment in higher education and especially increase the use of feedback and include more active teaching methods. This study is a qualitative case study, and research about what characterizes group discussions as a part of coursework in a physics subject in higher education. The coursework consists of a part where the students solve tasks individually before they discuss the same tasks in groups. The student’s discussions were analyzed based on three categories of talk, and by comparing the different coursework’s, the intention is to research how the conversation develops by comparing characteristics from the four coursework’s. Physical presence during the coursework’s, individual interviews with a few students, informal conversations with the teacher, and written material from the coursework make up supplementary data and contributes to nuance the findings from the analysis of the student’s discussions. The purpose with the design of the coursework is to remove the external motivation that individual written submissions can create and is based on the student’s efforts through participation in the group discussions of the tasks. The group discussion is supposed to give the students opportunity to give and receive feedback, and in that way reflection over their own learning. The results show a development of the student’s conversations during the semester. The most important finding is considered to be that a relatively larger proportion of the student’s conversations in the last coursework of the semester can be described as exploratory, compared to the first course work. In addition, the conversations become more distinctive exploratory. This development can be linked to stronger relationships among the students in the class, greater knowledge to the structure of the coursework and more knowledge in the subject.