What is the best core scaffold for developing 3. generation EGFR inhibitors? This question is addressed by comparing the effect of two structurally different inhibitors, Osimertinib (AZD9291) and Avitinib (AC0010) on efficiency, selectivity, and toxicity.

Abstract

Lungekreft er den leiande årsaken til kreft-relatert død i Noreg. Osimertinib og Avitinib er to strukturelt ulike inhibitorer av T790M mutasjonen av epidermal vekstfaktor reseptor (EGFR) som er eit viktig target i ikkje-små cella lungekreft. Begge har selektivitet over wild type EGFR. Balansen mellom affinitet for T790M og selektivitet over wild type EGFR har blitt oppnådd gjennom å justere dei kjemiske gruppene for å endre eigenskapane til scaffold, dette basert på data frå struktur-aktivitet forholdet for kvar inhibitor. I preklinisk og klinisk utprøving av Osimertinib og Avitinib viser dei tilstrekkeleg tryggleiks-profil, og ein effektiv minking av tumorvolum.

Lung cancer is the leading cause of cancer-related deaths in Norway. Osimertinib and Avitinib are two structurally different inhibitors for the T790M mutation of epidermal growth factor receptor (EGFR) which is a major drug target in advanced non-small cell lung cancer. Both have selectivity over wild type EGFR. The balance between potency for T790M and selectivity over wild type EGFR has been achieved by tuning the properties of the chemical groups in the scaffold, based on data from the structure activity relationship for each inhibitor. In preclinical and clinical trials Osimertinib and Avitinib show adequate safety-profiles, and an effective shrinkage of non-small cell tumors in the lungs.