«Det er jo det som er viktigst; at vi lærer hvordan vi selv kan handle bærekraftig» - En kvalitativ studie av elevers bærekraftige handlekraft

Abstract

Hovedproblemstillingen for denne oppgaven er Hva er det som former elevers bærekraftige handlekraft? For å besvare denne tar oppgaven for seg tre underproblemstillinger: Hvordan vurderer elever i den videregående skolen sin egen bærekraftige handlekraft? Hvordan bidrar den videregående skolen og geografifaget til å forme handlekraften? og Hvilke andre faktorer er det som bidrar til å forme handlekraften? For å finne svar på disse har jeg gjennomført kvalitative intervju med seksten elever fra tre ulike videregående skoler i Trøndelag. Det blir tydelig at elevene vurderer sin egen bærekraftige handlekraft som for dårlig. Elevene påpeker at de mangler tverrfaglig kunnskap om bærekraft på et individuelt, kollektivt og strukturelt nivå. De har i tillegg for lite kunnskap om bærekraftige handlingsalternativ i egen hverdag. Kognitiv dissonans og en opplevd distanse til utfordringene virker å være noen av årsakene. Oppgaven peker derfor på viktigheten av undervisning om, for, i bærekraft og som bærekraftig. Disse er gjennomgående konsept for oppgaven. Mye tyder på at undervisningen om bærekraft oppleves som for overfladisk og hovedsakelig fokuserer på enkeltemner- og prosesser, uten å belyse viktige sammenhenger; elevene mangler systemforståelse. Også undervisningen for bærekraft omtales som mangelfull; elevene får for lite konkrete tips om bærekraftige handlingsalternativ knyttet til egen hverdag. Selv om Kunnskapsløftet 2020 har et tverrfaglig og handlingsorientert fokus på bærekraft og bærekraftig utvikling, tyder mye på at dette ikke er tilstrekkelig på plass i skolen enda. For at elevene skal kunne begripe hvordan utfordringene påvirker dem selv, og omvendt hvordan de kan påvirke utfordringene, framhever oppgaven viktigheten av å vektlegge bærekraft i elevenes nærmiljø, noe elevene savner. Det blir også tydelig at elevene bør oppleve sin egen skole som bærekraftig, for å kunne lære og inspireres av et bærekraftig eksempel. Knyttet til geografifaget omtaler mange elever undervisningen som for stillesittende, individuell og teoretisk, noe de mener hemmer utviklingen av deres bærekraftige handlekraft. De savner videre kreativt arbeid og at undervisningen knyttes til deres egen livsverden og hverdag. Når det gjelder andre faktorer som former elevers bærekraftige handlekraft, tyder funn fra min oppgave på at også sosiale medier er av stor betydning. Jeg argumenterer derfor for at sosiale medier bør implementeres i skolen og undervisningen, som et hjelpemiddel heller enn et hinder for god undervisning og opplæring.

My main research question is What shapes students' sustainable action competence? In order to answer this, my master thesis addresses three sub-research questions: How do students in upper secondary school assess their own sustainable action competence? How does upper secondary school and the subject of geography contribute to shaping their sustainable action competence? and What other factors contribute to shaping their sustainable action competence? I conducted qualitative interviews with sixteen students from three different upper secondary schools in Trøndelag, Norway, to find answers. It becomes clear that students see their sustainable action competence as not good enough. They point out that they lack interdisciplinary knowledge about sustainability on an individual, collective and structural level, as well as knowledge about how to act sustainable in their own everyday life. Cognitive dissonance and a perceived distance to the sustainability agenda seem to be some of the reasons. My thesis therefore tries to emphasize the importance of teaching about, for, in sustainability and as sustainable (undervisning om, for, i, som). Those are recurring terms throughout my thesis. The students also think that the topic is being treated too superficial, and that teaching about sustainability neglects to shed light on important connections within the sustainability agenda; the students lack an overall understanding of the topic. Although Kunnskapsløftet 2020 has an interdisciplinary and action-oriented focus on sustainability in school, the concept of teaching for sustainability does not fully seem to be implemented in the students' upper secondary education yet. In addition, students need to understand how the challenges regarding sustainability affect them, and how they can affect the challenges. My thesis therefore emphasizes the importance of focusing on sustainability in the students' own environment. Moreover, students need to experience their school as sustainable to be able to be inspired to act sustainable themselves. In regard of the subject of geography, many students describe the way of teaching as too individual and theoretical, which they believe inhibits their sustainable action competence, missing creative ways of teaching and learning linked directly to their own everyday life. Besides upper secondary school as the biggest contributor to students' sustainable action competence, social media is of great importance. I therefore argue that social media and smart phones should be implemented and used in school, rather as an asset for than an obstacle to good education.