"Er du ikkje glad i sånt, så er ikkje dette rette plassen". Et utvalg innbyggere i Oddas vurderinger av egen trygghet i etterkant av flommene i 2014 og 2018

Abstract

Verden er i stadig endring, og aldri før har vi sett effektene av klimaendringene så tydelig som nå. Norges geografi med blant annet fjorder, bratte lier og høye fjell, gjør at mange nordmenn bor på steder som er mer utsatt for klimaendringene enn andre. Befolkningen i disse delene av Norge har i de seneste årene blitt satt på prøve, da en har sett en økning i både skred- og flomhendelser. Samtidig er nordmenn, i likhet med mennesker flest, opptatt av å være trygge: Søken etter trygghet overskygger, om mulig ubevisst, mye av det vi gjør i hverdagen: Vi kjøper forsikringer, tar vaksiner og fester bilbeltet – alt i håp om å minimere risikoen for at en uønsket hendelse skal inntreffe. Hvordan påvirker dette behovet dem som bor på steder utsatt for naturfarer, når søken etter trygghet er et så grunnleggende behov for oss?

I november 2019 gjennomførte jeg seks intervjuer med syv innbyggere i Odda kommune. Mine funn viser at risikofaktorer som rasfare, sykehusnedleggelse og sårbar infrastruktur var av større betydning enn flomrisikoen, på tross av de store skadene kommunen fikk etter flommen i oktober 2014 og 2018. At innbyggerne tar andre forhold i betraktning ved vurdering av sin trygghet, kan være noe av forklaringen på at flom ikke anses som like truende. I tillegg viste lokalbefolkningen stor tiltro til lokale myndigheter, da samtlige vurderer deres håndtering av flommen i 2014, som tilfredsstillende og betryggende. Tiltroen til at lokale myndigheter håndterer risikoen på en god måte, kan følgelig skape en trygghet blant befolkningen som gjør at en ny flomhendelse betraktes som mindre risikofylt. Dessuten ble det tydelig at også erfaring er av betydning for risikopersepsjonen, da eksempelvis media kan bidra til å framstille en situasjon som mer risikofylt enn den i realiteten er.

Et siste funn var betydningen av lokalsamfunnet i forbindelse med flomhendelsene og risiko. Flere av informantene hevder at lokalsamfunnet i Odda endret seg etter flomhendelsen i 2014, da det oppsto en diskusjon knyttet til flomsikringsarbeidet i som skulle utføres i Odda. Ulike meninger knyttet til sikringsarbeidet medførte store splittelser i lokalsamfunnet. I ettertid kan dette se ut til å ha endret informantenes syn på lokalsamfunnet generelt. Enkelte trekker fram at splittelsen eksempelvis har gjort lokalsamfunnet mer ekskluderende mot enkelte. Dette er interessant i et trygghetsperspektiv, da lokalsamfunnet både har potensiale til å skape trygghet, samtidig som ekskludering fra vil kunne medføre en følelse av utrygghet.

The world is in constant change, and never have the effects of climate change been clearer to us. Norway’s geography with fjords, steep hills and mountains, makes many Norwegians live in places more exposed to the effects of climate change than others. The population in these areas of Norway, have in recent years been tested because of an increasing number of floods and different types of slides. At the same time, Norwegians want, like most people, to feel safe. The search for safety upstages, if maybe unconsciously, a lot of what we do in everyday life: We buy insurances, get vaccinated and fasten our seatbelts, hoping to minimize the risk for an unwanted event to occur. How does this need affect the ones living in places exposed to natural hazards, when safety is a basic need for us?

In November 2019, I conducted six interviews with seven inhabitants of Odda kommune. My findings show that risk factors such as the danger of slides, the shutting down of hospitals and vulnerable infrastructure are of greater concern than the flood risk, despite the damages in Odda after the flood in October 2014. The fact that the inhabitants take other factors into consideration when evaluating their safety, can be part of the explanation why floods are not seen as quite as threatening. Furthermore, the informants showed trust in the local government, and they evaluated their handling of the flood in 2014 as satisfying and appeasing. The trust in that the local government handles risk well, can create a feeling of safety among the inhabitants so that a new flood event is viewed as less risky. However, it was clear that also experience has a great impact on our risk perception, and that the media can contribute in presenting a situation as riskier than it really is.

Lastly, I found that the local community matters when it comes to flood events and flood risks. Some of the informants claim that the local community in Odda changed after the flood events of 2014, due to a discussion concerning the flood control measures that were to be taken in Odda. In retrospect, it looks like this changed the informants’ view on the local community in general. Some say this split, for instance, resulted in the exclusion of certain people in the local community. This is interesting in a safety perspective, as the local community has the potential to create safety, while exclusion can lead to a feeling of unsafety.