«Det hjelper ikke at jeg føler i hjertet mitt at flerspråklighet er en ressurs og at det er noe bra, når eleven ikke opplever det.»

Abstract

Økt innvandring til Norge de siste tiårene har ført til et enda større språklig og kulturelt mang-fold på landsbasis (SSB, 2017, 2021; Språkrådet, 2018). Dette fører naturligvis med seg at læ-rerne også må forholde seg til det språklige og kulturelle mangfoldet i skolene. Flerspråklighet som en ressurs er en sentral føring i fagfornyelsen Kunnskapsløftet 2020, der det blant annet stadfestes i overordna del for opplæringen at «Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet.» (Utdanningsdirektoratet, 2020a). Hvordan en slik ressursorientering skal eller kan realiseres i skolen er imidlertid ikke spesifisert. Videre gir be-stemmelser i lovverket for opplæring motstridende føringer for hvordan elevenes flerspråklighet skal behandles og forvaltes i skolesammenheng (Opplæringsloven, 1998, §2-8). I tillegg frem-holdes det norske språket i mange sammenhenger fremdeles som det viktigste språket (f.eks. Kunnskapsdepartementet, 2008; Språkrådet, 2018).

Med dette som utgangspunkt undersøker denne studien en gruppe norsklæreres, mottakslæreres og tospråklige læreres forståelse av de formuleringene i læreplanen som dreier seg om fler-språklighet som en ressurs. I tillegg har studien som mål å skaffe innsikt i lærernes egne re-fleksjoner knyttet til å skulle realisere en slik ressursorientering i deres praksis. Datamaterialet består av fire kvalitative gruppeintervju med totalt åtte lærere, henholdsvis to norsklærere, to mottakslærere og fire tospråklige lærere fra tre ulike mottaksskoler.

Et av hovedfunnene er at flere av lærerne i studien opplever formuleringene i læreplanen som store ord, og at de savner en felles forståelse av hva flerspråklighet som ressurs kan innebære. Det er tydelig at lærerne forstår flerspråklighet som positivt og nyttig. Det kommer frem at manglende tid og økonomiske midler i skolen er sentrale utfordringer knyttet til realiseringen av flerspråklighet som en ressurs. Det kommer også frem i studien at særlig norsklærerne primært opplever elevenes førstespråk som et middel i norskinnlæringen, og at flerspråklighet kommer i tillegg til alt det andre som skal gjennomgås i faget. Likevel viser noen av lærerne i studien også at det finnes muligheter for å integrere og inkludere elevenes førstespråk i allerede etablerte un-dervisningsaktiviteter. Flere av lærerne nevner kultur som inngang for å tematisere mangfoldet når de selv ikke har kompetanse i elevenes språk. De gir også uttrykk for et ønske om et bedre trekantsamarbeid mellom de tospråklige lærerne, mottakslærerne og norsklærerne, for å kunne styrke verdsettingen av elevenes førstespråk i skolen.

In the recent decades, Norway has had an increase in immigration, and consequently seen a greater linguistic and cultural diversity on a national basis (SSB, 2017, 2021; Språkrådet, 2018). An inevitable result of this is that teachers have to relate and adapt to the linguistic and cultural diversity in their respective schools. Multilingualism as a resource has received significant em-phasis in the renewed national core curriculum, underlining that being proficient in more lan-guages is a resource in school and in society, which should be experienced by all pupils (Ut-danningsdirektoratet, 2020a). It is not specified, however, how such a resource orientation should or could be realized in schools is however not specified. Moreover, provisions in the legislation for education provide conflicting guidelines for how multilingualism is to be treated and managed in schools (Opplæringsloven, 1998, §2-8). The Norwegian language is in many ways still weighted as the most important language in education (for example Kunnskapsdepar-tementet, 2008, Språkrådet, 2018).

With this as a basis, this thesis examines how the formulations in today’s curriculum concern-ing multilingualism as resource is interpreted by a group of selected teachers. This group con-sists of Norwegian teachers, bilingual teachers and teachers in an introductory program. More-over, a goal of this thesis is to gain insight into the teachers’ own reflections on how to realize this resource orientation. The data consists of four qualitative group interviews with eight teach-ers from three different schools with introductory programs.

An important finding is that several of the teachers in this study finds that the curriculum’s for-mulations to contain many big words, and that they lack a common understanding of what mul-tilingualism as a resource might entail. The teachers perceive multilingualism as something posi-tive and useful. It is evident that the Norwegian teachers in particular see the pupils’ first lan-guage primarily as a means of learning Norwegian, and that multilingualism is an addition to the other learning content that needs to be covered in the subject. However, one of the teachers from the study shows that there are translingual possibilities, where you can integrate the pu-pils’ primary language in established learning activities. The study also shows that the teachers utilize the pupils’ cultural background as a gateway to thematize the lingual diversity. They also express a desire for a better triangular collaboration between the bilingual teachers, the teachers in introductory programs and the Norwegian teachers, in order to strengthen the appreciation of the pupils' home languages as a resource in school.