Digitaliserte historiske kilder i samfunnsfag

Abstract

Den overordnede problemstillingen for denne masteroppgaven er: «Hvilke holdninger har samfunnsfaglærere til bruk av digitaliserte historiske kilder og hvordan er deres kildekritiske tilnærming til denne typen kilder?» Læreres holdninger til ulike typer kilder vil ha mye å si for hvordan de velger å bruke kilder som en del av undervisningen sin. Læreres didaktiske praksis er styrt av individuelle preferanser og av overordnede styringsdokumenter. Læreplanen er lærerens viktigste utgangspunkt for undervisning og for hva som prioriteters, men dens innhold kan tolkes ulikt av mange. Den enkelte lærer er av den grunn helt sentral i hvordan digitaliserte historiske kilder blir brukt og i hvilken grad. Denne oppgaven undersøker derfor hvilke holdninger lærerne har og diskuterer hvilke konsekvenser holdningene har for lærernes didaktiske praksis knyttet til bruk av digitaliserte historiske kilder.

Den omfattende teknologiutviklingen i samfunnet i dag preger elevenes hverdag, både på og utenom skolen. Utviklingen gjør at vi i løpet av få sekunder har tilgang til tusenvis av kilder gjennom et raskt søk på internett. Samfunnets utvikling har gjort svært mange kilder mer tilgjengelige for alle. Dette krever at vi har kunnskap om hvordan vi skal forholde oss til digitaliserte kilder og hvordan vi kan benytte oss av dem. Skolen har en sentral rolle i det å lære opp elevene til å bli kildekritiske og få god digital kompetanse. Dette krever at læreren selv har kompetansen som kreves og en holdning til at dette er viktig. For å undersøke hvilke holdninger lærerne har valgte jeg å gjennomføre kvalitative forskningsintervjuer med lærere som underviser i samfunnsfag i ungdomsskolen. Den innsamlede empirien og analysen av den viser at lærere har god kunnskap om digitaliserte historiske kilder, men at de i liten grad benytter seg av slike kilder i undervisningen. Analysen tyder på at lærerne selv er kildekritiske til digitale kilder, men at det ikke er det at det ikke finnes gode kilder som stopper dem fra å bruke digitaliserte historiske kilder i undervisningen. Funnene i studien tyder på at det i hovedsak er tid som er den avgjørende faktoren for lærernes bruk. Gjennom studien vil tidsperspektivet knyttes opp mot holdninger og prioritering av kompetansemål for å se hvordan dette påvirker lærernes praksis.

Lærerne står midt i en tid der en ny læreplan implementeres i skolen. En læreplan som har større fokus på utvikling av digitale ferdigheter enn tidligere. Mange av kompetansemålene i samfunnsfag er knyttet opp mot bruk av digitale kilder og internett. Undervisning som tar i bruk digitaliserte historiske kilder vil derfor kunne forankres i læreplanens mål. Til tross for dette kommer det frem gjennom analysen at lærerne heller velger å benytte seg av læreboka som læringsverktøy. Dette er gjennomgående for alle lærerne og er en interessant bemerkelse i studien siden dette sier mye om lærernes didaktiske praksis. Jeg mener det er stort potensiale i digitaliserte kilder, noe som forankres gjennomgående i teori og tidligere forskning. Lærerne ser ut til å se potensialet, men de ser også utfordringer. Utfordringer som ser ut til å veie tyngre for mange enn det fordelene gjør. Lærerne ønsker seg flere ferdige digitale undervisningsopplegg knyttet opp mot digitaliserte historiske kilder og dette er en helt avgjørende faktor hos de fleste. Problemene de ser er ikke det å finne digitaliserte historiske kilder, men det er tiden de må bruke på å lage undervisningsopplegg knyttet til dem.

This thesis focuses on how teachers in social studies use digitalized historical sources as a part of their practice and the extent of their use of this kind of sources. The thesis will also include the teachers' perspectives on information evaluation. Teachers' perspective on and their understanding of digitalized historical sources will decide to which extent they choose to include these kinds of sources as a part of their teaching. Teachers' didactic practices are controlled by their individual preferences and by the curriculum. The curriculum is the most important document for a teacher, but its content can be interpreted differently by each individual. This thesis therefore examines five teachers’ perspectives and understanding of digitized historical sources and discusses the consequences of their different practices.

The extensive development of technology in society today characterizes the everyday life of the students, both in and outside of school. The development allows us to access thousands of sources within seconds through a quick search of the internet. Society's development has made many sources more accessible to us. This requires us to have knowledge about how to work with these sources and how we can make use of them in the best way possible. The school plays a central role in helping students to become critical of the sources they use and gain the digital competence that is needed. This requires that the teacher himself has the competence required. This study seeks to explore the perspectives and didactical practice of teachers and to be able to do that I chose to go through with qualitative research interviews with five teachers who teach social studies in middle school. The collected empirical data and its analysis show that teachers have good knowledge of what digitized historical sources are, but that they make little use of those sources in teaching. The findings suggest that it is mainly time that is the decisive factor behind this.

Teachers are in the midst of a new curriculum being implemented in schools. A curriculum that focuses more on the development of digital skills than before. Many of the competences in social studies are linked to the use of digital sources and use of the internet. This suggest that use of digitized historical sources should be a natural choice for teachers. Despite this, the analysis states that teachers prefer to use the textbook as a learning tool. This is consistent for all of the participants of the study and is an interesting note because it tells a lot about the teachers' didactic practices. This is discussed more thoroughly throughout the study. I believe there is great potential in digitized historical sources, which is supported by established theory and previous research. Teachers seem to see the potential as well, but they also see challenges. Challenges that seem to weigh heavier for the majority of them than the benefits do.