| dc.description.abstract | Utdanning av flere fagarbeidere i Norge er en nasjonal satsning. Dette arbeidet er forankret i undersøkelser som viser en fremtidig stor mangel på fagarbeidere om dagens antall fullførte fag- og svennebrev fortsetter. Det er allerede gjort en del tiltak for å øke antall søkere til yrkesfaglig utdanning, som innføringen av faget utdanningsvalg i ungdomsskolen og informasjons- og omdømmekampanjen yrkesfagenes år i 2018.
I masterstudien min har jeg valgt å gjøre undersøkelser på et delprosjekt av Universitetsskolesamarbeidet i Trondheim. Dette delprosjektet er et FoU-arbeid som involverer en ungdomsskole, en videregående skole og ILU ved NTNU. FoU-arbeidet har pågått siden 2017 og har hatt som metode å la ungdomsskoleelever hospitere ved Vg1 Teknologi- og industrifag som har programkode TP. I hospiteringen har elevene fått jobbe med yrkesrelevant, fremtidsrettet teknologi. Målet med FoU-arbeidet har vært å se på hvordan man kan bidra til å øke innsøkingen til denne yrkesfaglige utdanningen. For å forske på dette delprosjektet har jeg valgt problemformuleringen "Hvordan kan samarbeid mellom lærere og elever i ungdomsskole og videregående skole bidra med kunnskap om TP-fagene i ungdomsskolen?"
Studien min har en fenomenologisk pragmatisk tilnærming, og dataene er samlet inn gjennom fokusgruppeintervju av ungdomsskoleelever og intervju av en ungdomsskolelærer. I tillegg kommer mine egne observasjoner gjennom fire år i delprosjektet. Jeg har støttet meg på Nilssen (2012) sine beskrivelser om koding og kategorisering for å finne sammenhenger mellom teori og funn. I kategoriseringsprosessen min fant jeg syv hovedkategorier som skilte seg ut i lys av valgt teori og forskning. Funn fra intervju med elever kategoriserte jeg som: En annerledes læringsarena, samarbeid med Vg1-elever, innvirkning på valg av utdanning og tidsbruk. Funn fra intervju med ungdomsskolelærer kategoriserte jeg som: Elevenes utvikling, behovet for tid og innvirkning på medelever. Det er en sammenheng mellom funnene i intervju med elever og lærer som forteller at de gjennomførte hospiteringene har hatt en innvirkning på enkeltelever, klasse og lærer.
Ifølge læreplan for valgfaget arbeidslivsfag i ungdomsskolen er en del av formålet med faget at det skal legges til rette for samarbeid med lokale bedrifter. FoU-arbeidet er et samarbeid mellom Vg1 TP og arbeidslivsfag i ungdomsskolen, og vi har derfor forholdt oss til læreplanene for Vg1 TP og arbeidslivsfag 8-10 trinn. For et fremtidig samarbeid mellom yrkesfaglig utdanningsløp og ungdomsskole vil derimot utdanningsvalg være et mer riktig fag da dette er et obligatorisk fag for alle elever. Læreplanen for faget utdanningsvalg i ungdomsskolen sier at elevene skal få prøve ut og få kjennskap til utdanningsmuligheter og yrkesmuligheter. Faget ble presentert som et tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring.
Funnene i studien min tyder på at det er en fordel for ungdomsskoleelever å få prøve ut praktiske arbeidsoppgaver i videregående yrkesopplæring. Dette samsvarer med teorien som sier at barn og unge bør bli presentert for praktiske arbeidsoppgaver tidligst mulig i barne- og ungdomsskolen. Videre forteller funnene i studien at et samarbeid med videregående skole også er en fordel for læreren i ungdomsskolen som mener det bidrar til å kunne forberede ungdommene bedre på videregående utdanning. Ut fra funnene i studien min kan jeg si at et samarbeid mellom ungdomsskole og videregående skole er en fordel for begge skoleslagene, og jeg mener at dette samarbeidet ikke bør begrenses til ett eller flere yrkesfaglige løp. | |
| dc.description.abstract | Education of more skilled workers in Norway is a national investment. This work is rooted in surveys that show a future shortage of skilled workers if the current number of completed trade and journeyman's certificates continues. Several measures have already been taken to increase the number of applicants for vocational education, such as the introduction of the subject of educational choices in junior high school and the information and reputation campaign “year of the vocational subjects 2018”. In my master study, I have chosen to do research on a subproject of the University School collaboration in Trondheim. This subproject is a research and development work, R&D work, involving a junior high school, a high school and ILU at NTNU. The R&D work has been ongoing since 2017 and has had as a method to let junior high school students sit in at Vg1 Technology and Industry that have program code TP. The goal of the R&D work has been to look at how one can contribute to increasing the application for this vocational education. To research this sub-project I have chosen the problem formulation "How can collaboration between teachers and students in junior high school and high school contribute with knowledge about the TP subjects in junior high school?"
My study has a phenomenological pragmatic approach, and the data are collected through focus group interviews of junior high school students and interviews of a junior high school teacher. In addition, my own observations through four years in the subproject. I have relied on Nilssen (2012) descriptions of coding and categorization to find connections between theory and findings. In my categorization process, I found seven main categories that stood out considering chosen theory and research. Findings from interviews with students I categorized as: A different learning arena, collaboration with Vg1 students, impact on the choice of education and time use. Findings from interviews with junior high school teacher I categorized as: Pupils’ development, need for time and impact on fellow students. There is a connection between the findings in interviews with students and the teacher who say that the completed internships have had an impact on individual students, class and teacher.
According to the curriculum for the elective subject working life in junior high school, part of the purpose of the subject is to facilitate collaboration with local companies. The R&D work is a collaboration between Vg1 TP and working life subjects in junior high school, and we have therefore adhered to this curriculum. For a future collaboration between vocational education and junior high school, on the other hand, educational choices will be a more appropriate subject as this is a compulsory subject for all students. The curriculum for the subject of educational choices in junior high school states that students must be allowed to try out and gain knowledge of educational opportunities and career opportunities. The subject was presented as a measure to limit the drop-out rate in upper secondary education.
The findings in my study indicate that it is an advantage for junior high school students to try out practical work tasks in upper secondary vocational training. This is in line with the theory that children and young people should be presented with practical work tasks as early as possible in primary and junior high school. Furthermore, the findings of the study show that a collaboration with junior high school is also an advantage for the teacher, who believes it helps to be able to prepare young people better for high school. Based on the findings of my study, I can say that a collaboration between junior high school and high school is an advantage for both school types, and I believe that this collaboration should not be limited to one or more vocational courses. | |
