Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKjelaas, Irmelin
dc.contributor.authorArikan, Julie Hauger
dc.date.accessioned2021-09-28T17:49:59Z
dc.date.available2021-09-28T17:49:59Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:76471345:30918754
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2785077
dc.description.abstractFlesteparten av mennesker som fødes i verden i dag, blir introdusert til samfunn hvor flerspråklighet er det vanligste (Wei, 2007, s. 4). Dette gjenspeiles også i skolen, og det er et stort språklig mangfold til stede på skolen og i klasserommene (Hvistendahl, 2009a, s. 71–72). Flerspråklighet omtales i utdanningspolitiske styringsdokument, både internasjonalt og nasjonalt, og skolen er blant annet pliktet til å opprettholde språkene til de flerspråklige elevene, sikre at de blir trygge språkbrukere og utvikler deres språklige identitet (Council of Europe, 2006, s. 5; Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 5; Wei, 2007, s. 5). Et nyttig verktøy i dette arbeidet, er språkportrett. Språkportrett er en tom kroppssilhuett som språkbrukeren skal fargelegge og kommentere. Formålet er å tegne et bilde av språk og de språklige variantene som språkbrukeren har i sitt språkrepertoar. Elevene får muligheten til å reflektere over alle sine språk og språkvarianter (Daugaard et al., 2018, s. 3–4; Wolf, 2014, s. 89). På bakgrunn av dette, skal jeg i denne studien undersøke hvordan tre flerspråklige elever reflekterer om sine språkrepertoar med utgangspunkt i språkportrett som de selv tegner. Datamaterialet består av tre kvalitative intervju som er gjort i kombinasjon med at elevene tegnet hvert sitt språkportrett. Empirien blir analysert og drøftet i lys av teori om flerspråklighet. Studiens funn springer ut ifra elevene som fikk reflektere og presentere sitt språklige repertoar ved å tegne språkportrett, samtidig som de ble intervjuet. Elevene det har blitt forsket på har vært mellom syv og ti år. Det at de unge elevene fikk tegne mens de fortalte, gjorde det lettere å uttrykke seg og få frem sine meninger. De fortalte om både livserfaringer og egne opplevelser med ulike språk. Gjennom intervjuene og språkportrettene kom det blant annet frem emosjoner og holdninger elevene har til hvert av de forskjellige språkene de tegnet. Funnen i studien går ut på hvordan dialog sammen med språkportrettet forsterker budskapet og unngår forvirring for mottakeren. Et språkportrett virker etter hensikten slik det står for seg selv, men det forsterkes gjennom intervju. Et annet funn i studien som har blitt gjort, er hvordan vi kan se på flerspråklighet som grader av flerspråklighet, fremfor at elevene enten kan eller ikke kan et språk. Språkportrettet gir elevene rom for å tegne på språk uavhengig av kompetansenivå og kan bidra til å nyansere rådende forestillinger om flerspråklighet. Morsmålsbegrepet er et begrep som blir løftet til diskusjon gjennom studien.
dc.description.abstractMost people born in the world today are introduced to societies where multilingualism is most common (Wei, 2007, p. 4). This is also reflected in the school, and there is a great linguistic diversity present in school and in the classrooms (Hvistendahl, 2009a, pp. 71–72). Multilingualism is mentioned in educational policy both, internationally and nationally, and the school is obliged to maintain the languages of the multilingual pupils, develop their linguistic identity (Council of Europe, 2006, p. 5; Ministry of Education, 2017, p. 5; Wei, 2007, p. 5). A useful tool in this work is language portraits. Language portrait is an empty body silhouette that the language user color and comment on. The purpose of this portrait is to draw a picture of language and give the students the opportunity to reflect on all their languages and language variants. (Daugaard et al., 2018, p. 3–4; Wolf, 2014, p. 89). Based on this tool, I will in this study investigate how three multilingual students reflect on their language repertoire based on language portraits that they themselves draw. The data material consists of three qualitative interviews that have been done in combination with the students each drawing their own language portrait. The data from the study is analyzed and discussed in the light of the theory of multilingualism. The study's findings mainly come from the students who were allowed to reflect and present their linguistic repertoire by drawing language portraits while being interviewed. The students who were researched was between the age of seven and ten years old. The fact that the young students could draw while telling stories made it easier to express themselves and express their opinions. They talked about both life experiences and their own experiences with different languages. Through the interviews and language portraits, the students' emotions and attitudes to each of the different languages they drew emerged. The findings of the study are how dialogue together with the language portraits reinforces the message and avoids confusion for the recipient. A language portrait works as intended by itself, but it is reinforced through interviews. Another finding in the study is how we can look at multilingualism as degrees of multilingualism, rather than students either knowing or not knowing a language. The language portrait gives students space to draw a language regardless of their competence level and can help to nuance prevailing notions of multilingualism. The concept of mother tongue is a concept that is raised for discussion throughout the study.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.title«Jeg var med en venn, og da snakket vi om hvor mange språk vi kunne, og da sa jeg seks språk, men jeg husker ikke hvem»: En kvalitativ studie av tre flerspråklige elever sine språkportrett
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel