Historiebevissthet - Å leve i nuet, med en nærværende fortid og fremtid

Abstract

Denne studien har tatt utgangspunkt i historiebevissthet teoretisk, samt gjennom mål og intensjoner i norske læreplaner. Historiebevissthet har fått en sentral plass i læreplanen for historie, blant annet i ungdomsskolen. Dette har vært en av grunnene til at jeg har ønsket å dykke inn i verdenen hvor målene og intensjonene er ment å fullbyrdes, nemlig skolen. Studien har sett på fire læreres forståelse av historiebevissthet. Den har også sett på lærernes tanker om egen historieundervisning. Her fremkommer det også muligheter og utfordringer ved gjennomføring av mål og intensjoner. Sentralt ved målene og intensjonene ved det økte fokuset på historiebevissthet i læreplanene, er ønsket om å gjøre historieundervisningen nærere og mer relaterbar for elevene. Tidligere forskning, har blant annet pekt på et skille mellom elevenes hverdagsliv, og den historien de blir undervist i skolen. Historiebevissthet, i teori og praksis, er ment som et av verktøyene i å gjøre faget mer elevnært. Det står blant annet at lærerne skal jobbe for at elevene skal kunne kjenne seg historieskapt, så vel som historieskapende. Hovedfunnene i denne studien, peker i retning av at lærerne ser at elevene har utfordringer når det kommer til å relatere seg selv til historien. De oppgir alle at elevene i stor grad lever i en slags «nåtidsboble». Det å se fortiden og fremtiden i relasjon til seg selv, fremkommer som utfordrende. Lærerne som er intervjuet i denne studien, viser alle ønsker om at elevene skal kunne se seg selv som en del av historien. De viser også ønsker, både gjennom tanker og praksis, at historien bør gjøres nærere elevene. Dette står i stil med elementer og intensjoner bak det økte fokuset på historiebevissthet. Likevel er det lite som peker i retning av at historiebevissthet blir sett på som et verktøy i å gjennomføre disse målene, slik historiedidaktisk teori og læreplan fremlegger.

This study has been based on historical theoretically, and through goals and intentions in Norwegian curricula. Historical has been given a central place in the history curriculum, including the upper secondary school. This has been one of the reasons why I wanted to dive into the world where the goals and intentions are meant to be fulfilled, namely school. The study looks at four teachers' understanding of historical consciousness. It has also put on the teachers' thoughts about their own history teaching. It emerges opportunities and challenges in the implementation of the goals and intentions. Central in the goals and intentions of the increased focus on historical consciousness in the curricula, is the need to make history teaching closer and more relatable to students. Previous research has, among other things, pointed out a distinction between the students everyday lives and the history they are taught in school. Historical consciousness, in theory and practice, is intended as one of the tools in making the subject closer to the students. It states, among other things, that the teachers must work to ensure that the students can feel like they are created historically, as well as history-creators. The main findings of this study point in the direction that teachers see that students have challenges when it comes to relating themselves to history. They all state that the students largely live in a kind of "contemporary bubble". Seeing the past and the future in relation to oneself, emerges as challenging. The teachers interviewed in this study, all wish that the students should be able to see themselves as part of the story. They also show wishes, both through their own thoughts and practice, that the subject should be made closer to the students. This is in line with the elements and intentions behind the increased focus on historical consciousness. Nevertheless, there is little to suggest that historical awareness is put on as a tool for them to implement these goals, so as history didactic theory and curriculum present.