Lærerens innvirkning på elever med lav mestringsforventning

Abstract

Problemstilling: Hvilke grep mener læreren den kan ta for å hjelpe elever med lav mestringsforventning i kroppsøving?

Denne forsknings- og utviklingsoppgaven tar for seg lærerens innvirkning på elevenes mestringsforventning. Metoden jeg har valgt for å finne empiri til min problemstilling er kvalitativ forskning med semi-strukturert intervju av to kroppsøvingslærere. Oppgaven tar utgangspunkt i banduras teori om self-efficacy, omtalt som mestringsforventning. Det lærerne selv trekker frem som viktige punkter er valg av aktiviteter, deres forventninger til elevene, relasjonene mellom lærer og elev, i hvilken grad man skaper et trygt miljø og er en trygg voksenperson, samt hjelp med målsetting. De mener også at barnas alder, hvor store grupper med elever de har og om elevene har læreren i flere fag vil gi utslag, og at dette igjen vil variere fra elev til elev. Etter analyse av resultatene og diskusjon opp mot teori har jeg kommet frem til at valg av aktiviteter vil ha størst betydning. Her burde fokuset flyttes fra resultat- og prestasjonsorienterte aktiviteter, til aktiviteter som er mer lystbetonte og lekpreget, i tillegg til at aktivitetene burde være åpne. Relasjonen til elevene kan være til hjelp gjennom god instrumentell støtte. Forventningene lærerne har til elevene må gi rom for å feile, og en trygg voksenperson og et trygt læringsmiljø vil her være til hjelp. Virkningene av at lærere har forventinger til elevene kan være en følelse av at læreren har troen på dem, og forventningene må derfor ikke være for lave.