Når er man norsk nok?

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg temaet norsk nasjonal identitet. Studiens hensikt er å undersøke ungdomsskoleelevers oppfatning av hva som skal til for å kunne bli oppfattet som norsk, samt om det er sammenheng mellom elevenes oppfatning av norsk nasjonal identitet og elevsammensetningen på skolen.

Siden nasjonal identitet er et komplekst fenomen, var det fordelaktig å ta i bruk flermetodedesign. For å kunne sammenlikne elevenes oppfatninger av norsk nasjonal identitet har både kvantitativ og kvalitativ metode blitt tatt i bruk. 193 elever fra tre forskjellige skoler med ulik andel tospråklige elever deltok i studien. Ulik elevsammensetning på skolene var essensielt, da studiens hensikt er å undersøke om elever på ulike skoler med ulik andel tospråklige elever vil ha ulik oppfatning av norsk nasjonal identitet og hvordan disse eventuelle ulikheter kan forklares.

Nasjonal identitet er et sammensatt tema som handler både om personlige tanker og preferanser, samtidig som det er et resultat av miljø og sosialisering. Dermed kan en si at den enkelte sin definisjon av nasjonal identitet befinner seg et sted i spennet mellom det subjektive og det kollektive. Temaet nasjonal identitet kan kategoriseres som sensitivt og komplekst, noe som kan føre til en underliggende frykt for å trå feil og si noe som oppfattes som politisk ukorrekt.

Studiens resultater indikerer at det er meningsforskjeller mellom skolene, men det er også ulike meninger mellom elevene innad på skolene. Dette antyder at det er tydelige forskjeller knyttet til hvordan man forstår nasjonal identitet, men forskjellene kan ikke nødvendigvis forklares med andel tospråklige elever på skolene. Dermed kan en ikke si at det er en klar årsakssammenheng mellom andel tospråklige, og oppfatninger av nasjonal identitet.

This master’s thesis is about Norwegian national identity. The thesis seeks to examine secondary school students’ perception of what it takes to be perceived of as Norwegian, as well as if there is a relationship between the students’ perceptions of national identity and the composition of their school’s bilingual students.

Considering that national identity is a complex phenomenon, it was beneficial for the purpose of this study to use mixed methods. Both quantitative and qualitative methods were utilized to compare students’ perceptions of Norwegian national identity. 193 students from three schools, with various numbers of bilingual students, participated in this study. This was crucial, because the study seeks to explore whether students at schools with different numbers of bilingual students will have different perceptions of Norwegian national identity and, if so, how these variations may be explained.

National identity is a diverse subject; it is a question of individual thoughts and preferences, as well as a result of individual surroundings and socialization. Therefore, one might say that each person’s definition of national identity is located somewhere in-between the subjective and the collective. The subject of national identity may be described as inherently sensitive because of the fear of saying something that might be perceived of as being politically incorrect.

The results from this study indicate that there is a variation in difference of opinion between the schools, as well as among the students. This implies that there are various perceptions of national identity. Nevertheless, these differences may not necessarily be explained by the number of bilingual students at the schools. Therefore, we cannot say that there is a causal relationship between the composition of students and their perception of national identity.