Kroppslig læring med ekspressive masker. En autoetnografisk og performativ unersøkelse

Abstract

Denne studien er en praksisledet kunstfagdidaktisk undersøkelse med oppmerksomhet på kroppslig læring. Studiens analytiske spørsmål er: Hvordan kan arbeid med ekspressive masker åpne opp for erfaringer med kroppslig læring hos videregående dramaelever? Videregående dramaelever har deltatt på et maskeverksted, hvor de har fått lage en egen maske og improvisere med maskene på. Studien har et posthumanistisk vitenskapsteoretisk ståsted og er en performativ og autoetnografisk undersøkelse, hvor forfatteren har identifisert stopp-punkter og performative agenter som påvirker og driver maskeundervisningen fram, gjennom å analysere elevers uttalelser i intervjuer og refleksjonslogger, i lys av lærerens refleksjoner i logger. Elevenes erfaringer med den kroppslige læringen vektlegges, og blir satt i sammenheng med lærerens egne erfaringer med arbeid med teatermasker, fra tidligere fysisk teaterskolering. Studien undersøker læring som skjer gjennom å vie kroppslige erfaringer ekstra oppmerksomhet, og viser at det er forskjeller i dramaelevenes forståelse av hva kroppslig læring kan bety. Undersøkelsen har vist at maskene er ikke den eneste materialiteten som påvirker elevenes kroppslige læringsprosess, og at det å stoppe opp på grunn av utfordringer og begrensninger kan bidra til kreative løsninger og ny kunnskap.

Nøkkelord: kroppslig læring, ekspressive masker, performativ undersøkelse, autoetnografi, performative agenter og stopp-punkter.

This study is a practice led arts educational inquiry with attention to bodily learning. The analytical question of the study is: How might work with expressive masks contribute to bodily learning among upper secondary drama students? Upper secondary students have participated in a mask workshop, where they have produced a mask of their own and have improvised with it on. The study is positioned within the frame of posthumanism, and is a performative and authoetnographic inquiry where the author has identified stop moments and performative agents which influence and bring the teaching of masks forward, by analyzing the student interviews and reflective logs, in light of the teacher’s log reflections. The experiences of the students connecting to bodily learning are focused and is brought together with the teacher’s experiences with theatre masks from earlier physical theatre training. The study investigates learning through paying extra attention to bodily experience, it shows that there are differences in what the students understand of bodily learning. The investigation has shown that the masks are not the only materiality that influences the students’ bodily learning process, and that experiencing a stop moment brings forth creative solutions and new knowledge.

Key words: bodily learning, expressive masks, performative inquiry, autoethnography, performative agents, stop moments.