Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMyhr, Rannveig Oliv
dc.contributor.authorUdnes, Mari
dc.date.accessioned2021-09-28T17:46:33Z
dc.date.available2021-09-28T17:46:33Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:55578825:34696492
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2784882
dc.description.abstractSammendrag Tema Dette masterprosjektet handler om en alvorlig side ved læreryrket. Noen lærere blir utsatt for vold fra elever i skolen. Prosjektets tema er hvordan læren klarer å bearbeide det å ha blitt utsatt for vold. Problemstilling Hvordan føler lærere seg ivaretatt og styrket som profesjonsutøver, når han eller hun står i en vanskelig situasjon med vold fra elev? Motivasjon Motivasjonen for studien er todelt. For det første handler det om at elever som utøver vold er i en sårbar situasjon og behøver å møte stabile og kompetente voksne i skolen. For det andre handler det om at læreren skal kunne bearbeide hendelsen og kunne komme styrket ut som profesjonsutøver for egen og for profesjonens del. Teori Tidligere studier jeg har knyttet oppgaven til er Skåland om hvordan lærere opplever elevvold. Utdanningsforbundet og Sintefs undersøkelser om omfanget av vold mot lærere i skolen. Teoretikere som jeg har forstått tematikken med er Wrenn om traumeforståelse, Ramvi om læring av erfaring, von Wright om intersubjektivitet, Nygren om profesjonsutøvere, Gustavsson om kunnskapsformer og Mik-Meyer m.fl om forståelse av lederrollen. Metode Dette er en kvalitativ studie med et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn med en fenomenografisk inngang til materialet. Materialet består at to halvstrukturerte intervju av lærere utsatt for vold, skolenes rutine og egne feltnotater. Analysen er gjort etter en fenomenografisk analysemodell fra Dahlgren og Johansson. Resultat Jeg har funnet ut at lærere utsatt for vold fra elev må bearbeide dette for å finne tilbake til seg selv. Dette må skje gjennom møter med empatiske (containende) andre, som leder, kollegaer eller helsepersonell. Lederen har her en helt spesiell rolle. Skolens rutine og lederens klokskap kan sikre at læreren møter den containende andre. Organisasjonens sensitivitet for følelser er viktig på flere nivå i dette arbeidet og inngår i profesjonell læring og utvikling. Det er i relasjoner at emosjoner kommer frem som følelser og det er i relasjonen læring kan skje, men det fordrer en evne til å tåle stresset det medfører. Prosjektet fremhever læreren som hovedpersonen i egen bearbeidelse. En like viktig side ved bearbeidelsen er at skolen må evne å tåle følelser, på flere nivå. Et varsko prosjektet frembringer er at faren ved å unngå vanskelige situasjonene kan gi uheldige utslag som angst, redusert arbeidsevne eller kvalitet.
dc.description.abstractAbstract Project theme This master project is about a serious aspect of the teaching profession. Some teachers experience student- to-teacher violation. The theme of the project is how teachers manage to process the experience of being violated. Problem formulation How do teachers feel they are taken care for as professional workers, when they face situations with student initiated violence? Motivation The motivation for the project has two sides. First, students who act violently are often in a fragile situation. They need to meet stabile and competent adults in school. Second, the teacher must be offered help and equipped with tools to process the experience and to handle the future as a professional worker. Theory Studies I have used are Skåland’s «The experience of Student-to-teacher violation», and Utdanningsforbundet and Sintef’s research on violation to teachers in Norwegian schools. Theorists I have used are Wrenn and hers work on how to understand trauma, Ramvi’s learning of experience, and von Wright’s research into intersubjectivity. In addition I have used Nygrens literature about professional workers, Gustavsson’s research about forms of knowledge and Mik-Meyer et al. work om the role of leadership. Method This is a qualitative project with a social constructivist view of knowledge and fenomenographic approach to the material. The material consists of two semi-structured interviews of teachers violated by students, a look at the routines in their schools and my own field notes. The material is analyzed with a fenomenographic model from Dahlgren and Johansson. Results I have found that teachers violated by students have to process this experience in order to deal with traumas related to the incident. This must happen through meetings with empathic (containing) others, such as leaders, colleagues or health personnel. The leader has a significant role in this. The school routines and the leader’s wisdom can ensure that the teacher is offered meetings with a containing other. The organisation’s sensitivity for emotions is important at several levels in this task and is a component in professional learning and development. It is in relations that emotions are visible, and learning can happen, but this also depends on the capability to manage the stress that follows. The project underlines the importance of the teacher being the navigator in his or her process. Another significant dimension is the school’s ability to contain emotions in several levels. This project found that there is a possible danger of avoiding emotions in one or more of these levels. Avoiding difficult emotions and situations might result in anxiety and reduced capacity and quality of work.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleVold i skolen. Læreres opplevelse av å bli ivaretatt etter å ha blitt utsatt for vold fra elev.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel