Utvikling av skolespråk hos andrespråksinnlærere: en etnografisk studie

Abstract

Denne studien omhandler utviklingen av andrespråkinnlæreres skolespråk ved bruk av ulike former for stillasbygging. Et skolespråk blir gjerne omtalt i sammenheng med hverdagsspråk (Cummins, 2000). Skolespråket blir kjennetegnet av et mer abstrakt og akademisk språk som brukes i tilegningen av ny kunnskap i en undervisningssituasjon (Gibbons, 1991). Det overordna formålet med studien er å få bedre innsikt i hvordan skolen kan tilpasse utviklingen av andrespråkinnlæreres skolespråk.

Jeg har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner arbeidet med tema 7. og novellen Skolegutt fra læreverket På høyden, i et mottaksklasserom på ungdomstrinnet? Studien har et etnografisk design med intervju og deltakende observasjon som primærempiri.

Hovedfunnene er at det i liten grad legges til rette for språkstrekking i utviklingen av andrespråkinnlæreres skolespråk, noe som fører til at elevene i liten grad mestrer kontekstuavhengige og kognitivt krevende situasjoner. Arbeid med å utvikle elevenes ordforråd og overkommelig input er derimot mye brukt i undervisningen. Datamaterialet analyseres og fortolkes med utgangspunkt i andrespråksteori fra blant annet Cummins (2000) og Gibbons (2015).

This study is about the development of second language learners’ academic language via different forms of scaffolding. Academic language is often discussed in conjunction with everyday language (Cummins, 2000). The academic language is characterized by its abstract and academic nature used in the acquisition of new knowledge in a learning situation (Gibbons, 1991). The overarching purpose of this study is to better understand how schools may adapt the development of second language learners’ academic language.

I have based the study on this research question: What characterizes the work with “tema 7.” and the short story “Skolegutt” from the textbook “På høyden”, in a second language classroom in lower secondary education? The study is based on an ethnographic design with interviews and participating observations as the primary data.

The main findings show that the extent of facilitation in the development of second language learners’ academic language is small, which leads to the students not mastering context independent and cognitively demanding situations. However, work on developing students’ vocabulary and manageable input is heavily implemented in the instruction. The data is analysed and interpreted based on second language theories such as Cummins (2000) and Gibbons (2015).