Om betydningen av å ikke forstå – Et bidrag til tenkning om litteraturundervisning

Abstract

Denne oppgaven er fundert i en antagelse om at det å ikke forstå er en helt essensiell del av enhver forståelsesprosess, og at en slik vektlegging passer litteraturdidaktikken bedre enn et fokus på raske resultater det er mulig å måle. Dette peker videre mot en annen antagelse om forståelse, nemlig at skolen preges av et instrumentelt forståelsessyn hvor man bestreber seg på å rydde det som er vanskelig å forstå av veien, slik at elevene så friksjonsfritt som mulig kan komme fram til ny og målbar kunnskap.

For å undersøke om sistnevnte påstand er noe det kan finnes belegg for, har jeg sett på stortingsmelding 28, læreplanene fra henholdsvis 2006 og 2020, samt de standardiserte testene PISA, PIRLS og den nasjonale leseprøven, for slik å ta rede på hvilke begrepsmessige sammenhenger «forståelse» her inngår i. Funnene herifra brukes som grunnlag når jeg videre skal undersøke potensialet i et forståelsesbegrep hvor betydningen av å ikke forstå blir framhevet. Problemstillingen lyder: På hvilken måte kan ikke-forståelse være fruktbart for litteraturarbeidet i skolen?

Begrepet «ikke-forståelse» finner jeg ikke brukt tidligere, men er hentet fra den tyske filosofen Hans-Georg Gadamers syn på forståelse, hvor det å forstå og det å ikke forstå kan anses som to sider av samme sak: de er uløselig knyttet til hverandre, da det å forstå betinger at vi først opplever å ikke forstå. Sammen med stemmer som betoner viktigheten av at vi blir avbrutt, forstyrret eller opplever motstand i forståelsesprosessen, bruker jeg Gadamers tanker når jeg her forsøker å finne fram til et forståelsesbegrep som bedre ivaretar litteraturens egenart enn det det utdanningspolitiske synet ser ut til å gjøre.

Som et ledd i dette prosjektet, vil jeg også benytte min egen lesning av en skjønnlitterær tekst, Johan Falkbergets novelle En av de onde netter, som eksempel på hvordan en litteraturlærer kan forberede seg til en litterær samtale hvor ikke-forståelse er omdreiningspunktet.

This thesis is based on the assumption that to not understand is an essential part of any process of understanding, and that such an emphasis fits literary didacticism better than a focus on fast results it is possible to measure. This further points to another assumption of understanding, namely that the school is characterized by an instrumental view of understanding in which efforts are made to effectively remove what is difficult to understand, so that the students can achieve new and measurable knowledge as frictionless as possible.

In order to investigate whether the latter claim is something that can be found, I have looked at stortingsmelding 28, the curricula from 2006 and 2020, as well as the standardized tests PISA, PIRLS and the national reading test, in order to find out what conceptual contexts "understanding" is included in. The findings are used as a basis for further exploring the potential of a concept of understanding where the importance of not understanding is emphasized. The issue of this task reads: In what way can non-understanding be fruitful for the school’s literature work?

I do not find the term "non-understanding" previously used, but it is taken from the German philosopher Hans-Georg Gadamer's view of understanding, where understanding and not understanding can be regarded as two sides of the same thing: they are inextricably linked to each other, since understanding means that we first experience to not understand. Along with voices that emphasize the importance of being interrupted, disturbed, or experiencing resistance in the process of understanding, I use Gadamer's thoughts as I try to come up with a concept of understanding that better safeguards the uniqueness of literature than educational policy views seem to do.

As part of this project, I will also use my own reading of a fictional literary text, Johan Falkberget's short story En av de onde netter, as an example of how a teacher can prepare for a literary conversation where non-understanding is the focal point.