Samtalegrep i helklassesamtaler etter «utviklende opplæring» i matematikk

Abstract

Denne studien har undersøkt samtalegrepene en lærer anvendte i helklassesamtalene til klasser som følger «utviklende opplæring» i matematikk. Formålet med studien var å få innsikt i kjennetegn ved samtalegrepene læreren benyttet. Studiens forskningsspørsmål var: Hva kjennetegner samtalegrepene en lærer anvender i helklassesamtalene til to fjerdeklasser som undervises etter «utviklende opplæring» i matematikk?

Studien er preget av en kvalitativ tilnærming. Empirien består av observasjon av sju undervisningstimer fra to klasser som undervises etter undervisningsmodellen. Helklassesamtalene utgjorde et sentralt aspekt ved alle undervisningstimene. I løpet av undervisningstimene arbeidet klassen med forskjellige oppgaver tilknyttet ulike matematiske temaer. Observasjonene ble lagret ved hjelp av lydopptak, som i ettertid ble transkibert. I tillegg ble det også benyttet feltnotater for å lagre opplysninger som ikke fremkommer gjennom lydopptak.

Datamaterialet har blitt bearbeidet ved hjelp av en deduktiv tilnærming til tematisk analyse, der rammeverket til Drageset (2014) har innehatt en sentral rolle. Med utgangspunkt i Drageset (2014) sitt rammeverk, har jeg undersøkt hvilke samtalegrep læreren anvendte for å styre og lede helklassesamtalene. De ulike kategoriene av samtalegrep identifisert av Drageset (2014), som også fremkom i datamaterialet mitt var retningsendring, fremdrift og fokusering. I tillegg ble det også identifisert fire særegene samtalegrep som fremkom i datamaterialet. De særegene grepene var positive og oppmuntrende kommentarer, vise flere løsningsstrategier, inkludere flere elever og fremsi ukorrekt løsing.

Restultatene fra studien viser at læreren i stor grad anvendte samtalegrep i helklassesamtalene, samt kjennetegn ved grepene som ble anvendt. Først og fremst avdekket studien at rammeverket til Drageset (2014) ikke var tilstrekkelig for å fremlegge detaljerte beskrivelser av helklassesamtalene. Følgende ble det nødvendig å utvide rammeverket med de fire tilleggskategoriene. Et annet fremtredende kjennetegn ved samtalegrepene var at de utfordret læreren sin matematiske autoritet. Autoriteten ble utfordret ved at grepene i stor grad inkluderte elevene i helklassesamtalene, og ga elevene ansvar for fremdrift i samtalene. Således medførte samtalegrepene at elevene opptok en sentral rolle i helklassesamtalene. I tillegg har samtalegrepene blitt drøftet opp mot teorien for «utviklende opplæring» i matematikk, i et forsøk på å avdekke sammenhenger mellom de anvendte grepene og undervisningsmodellen. Flere av sammenhengene som har blitt avdekket indikerer at samtalegrepene muligens kan ansees som en konsekvens av undervisningsmodellen.

This study examined how a teacher orchestrate whole class discussions in classes following Zankov’s educational system. The purpose of the study was to obtain insight into the various attributes of the comments used by the teacher. The research question guiding the study was: What characterises the comments used by teachers in whole class discussions in two fourth-grade classes following Zankov’s educational system?

The study provides an examination in the form of a qualitative approach. The empirical data consists of observations from two classrooms following seven instructions from the teaching model. Whole class discussions played an important part in all instructions. During the instructions the classes worked on different tasks, affiliated with several mathematical topics. The observations were recorded and saved on a voice recorder. Later, the files were transcribed. In addition to the recordings, field notes were also used to make sure that no observations were missed or overlooked.

A deductive approach to thematic analysis was used to process the data. Drageset’s (2014) framework played a central role in this. Based on Drageset’s (2014) framework, an examination was undertaken of how the teacher comments were used to steer and lead whole class discussions. The different categories of teacher comments, redirecting, progressing and focusing actions, identified by Drageset (2014), also occurred in the observed instructions. Four additional teacher comments also emerged from the data. These distinctive comments were positive and encouraging comments, showing several strategies, including several pupils and reciting incorrect solutions.

The results from the study identified that the teacher utilised a variety of teacher comments when orchestrating whole class discussions, as well as other attributes closely relating to the teacher comments. First, and foremost the study uncovered that Drageset’s (2014) framework was inadequate in enabling us to give detailed descriptions of whole class discussions. Therefore, it became necessary to expand the framework, adding four additional categories. Another salient attribute was the fact that the teacher comments challenged the teacher’s mathematical authority. The authority was challenged because to a great extent the pupils were included in the discussions and therefore, the pupils had a great responsibility in making sure the whole class discussions progressed. As a result of this, the teacher comments therefore caused the pupils to hold important roles in the discussions. The teacher comments were also discussed in relation to the underlying theory of Zankov’s educational system in an attempt to expose connections between utilised teacher comments and the teaching model. A number of the relations uncovered may indicate that the teacher comments could be considered as a consequence of the teaching model.