| dc.description.abstract | Sammendrag
Hovedmålet med denne masteroppgaven har vært å avdekke hvordan Steffen Kvernelands selvbiografiske tegneserieroman En frivillig død (2018) kan fremkalle sublime leseopplevelser. I tillegg har jeg forsøkt å belyse hvorfor vi bør inkludere romanen i litteraturundervisningen på ungdomsskolen. Basert på dette, har jeg formulert følgende problemstilling:
«På hvilke måter kan En frivillig død skape sublime leseopplevelser, og hvorfor bør vi inkludere denne romanen i norskundervisningen?»
Studien er først og fremst en litterær analyse som suppleres med funn fra to litterære samtaler. Seks elever på 10. trinn har lest romanen og delt sine leseopplevelser med meg. Resultatet av nærlesningen og de litterære samtalene danner utgangspunktet for analysen av romanens sublime kvaliteter, og disse vil bli presentert i analysen av de fire selvvalgte sekvensene. I beskrivelsen av det sublime har hovedvekten blitt ilagt forståelsene til Edmund Burke og Jean- François Lyotard. Begge var opptatt av hvordan vi mennesker reagerer på det sublime, og trakk paralleller mellom det sublime og kunsten. Derfor samsvarer deres tolkninger best til min oppgave og utgjør tyngden i analysen. En hermeneutisk tekstforståelse kombinert med Wolfgang Isers beskrivelser av tekstens tomme plasser, har inspirert nærlesningen. En frivillig død er en tegneserieroman som inkluderer ulike elementer fra bildeboksjangeren. Derfor har jeg benyttet begreper fra tegneserie- og bildebokteori i analysen av de fire sekvensene. Narratologiske begreper er også integrert i analysen for å avdekke hvordan kronologiske avvik og ulike fortellertekniske grep preger romanens sublime uttrykk.
Romanen består av flere såkalte sublime forsterkere, men det er farens selvmord, døden, som utgjør den sterkeste kilden til romanens sublime uttrykk. Skildringer av farens selvmord og hvordan Kverneland har forsøkt å bearbeide det, resulterte i sterke leseopplevelser hos flere av elevene, der en av dem også erfarte fysiske reaksjoner. Ved å inkludere romanen i norskfagets undervisning kan vi tilby elevene litteratur som berører, beveger, bidrar til undring, og sier noe om hva det vil si å være et menneske. Romanen kan også brukes som inngang til klassesamtaler om selvmord og andre psykiske utfordringer. | |
| dc.description.abstract | Abstract
In this master ́s thesis, I have explored Steffen Kverneland ́s autobiographical comic book novel En frivillig død (A Voluntary Death) (2018), to identify qualities that can provoke sublime reading experiences. Additionally, I have examined why this novel should be included as a part of literary tuition in secondary schools. I have carried out a close reading of four self-selected sequences from the novel. Also, six 10th grade students participated in the study, by reading the novel as well as attending a literary conversation to express their reading experiences. Based on the thorough reading of the novel, in addition to the findings from the conversations with the students, I have raised the following research problem:
“How can En frivillig død provide reading experiences that are established in the sublime, and why should we include this novel as part of our literary curriculum?”
Mainly, this thesis is a literary analysis, but findings from the literary conversations are included. In the description of the sublime, I have chosen the theories by Edmund Burke and Jean-François Lyotard, as they shared the engagement in human reactions to the sublime, as well as sublime realization in art. Therefore, Burke and Lyotard’s interpretations are those that mostly correspond with my thesis, and therefore they make my primary sources.
The close reading is inspired by Wolfgang Iser’s descriptions of “empty spaces” in the text. En frivillig død can be characterized as a comic book novel that includes several aspects from picture books. Therefore, I have used terms that belong in the comic and picture book theories. Narratological concepts are also included in my analysis, to reveal how chronological deviations and narrative manners affect the sublime.
En frivillig død consists of several sublime enhancements. However, it is the suicide committed by Kverneland’s father that represents the most prominent source of the sublime. The students were deeply affected by the descriptions of the father’s suicide and how the author has strived to reconcile this trauma. One of the students claimed to experience physical reactions. By including this novel in the 10th grade literary tuition, we provide our students with literature that affects, moves, and make them wonder about existential questions. En frivillig død can also be an entrance when difficult topics are to be discussed in class, such as suicide, mental illness or psychological aspects. | |
