Som en bro over mørke bølger - En kvantitativ studie om mestring blant elever i den videregående skolen i gamle Sør-Trøndelag

Abstract

Sammendrag

Formålet med denne studien er å undersøke hvilke faktorer som predikerer mestring, der utgangspunktet er coping-siden av mestringsbegrepet. Problemstillingen er følgende: Hvilke faktorer predikerer mestring? Faktorene som ble inkludert var kjønn, foreldres utdanningsnivå, minoritetsposisjon, skoleprestasjoner, type skole, og type utdanningsprogram. For å undersøke sammenhenger ble det utformet hypoteser.

Utgangspunktet for studien er foreliggende kvantitativ data som er samlet inn i forbindelse med et større samarbeidsprosjekt mellom Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU og Trøndelag fylkeskommune. Forskningsprosjektet Livet i skolen har fokus på elevenes sosiale og faglige opplevelse av skolen. Utvalget er et bekvemmelighetsutvalg bestående av 2955 elever på Vg1 ved 13 ulike videregående skoler i gamle Sør-Trøndelag, og svarprosenten er 86, som tilsvarer 2514 elever. For å undersøke sammenhenger har det blitt gjennomført korrelasjonsanalyser og signifikanttester. Hierarkisk regresjonsanalyse er blitt brukt for å undersøke sammenhengen mellom faktorene og mestring, samt betydningen av hver enkelt.

Funnene indikerer at elevene opplever mestring forskjellig, og at faktorene i ulik grad spiller inn på deres selvrapportering. Studiens hovedfunn indikerer at det er en betydelig forskjell mellom gutter og jenters rapportering av mestring. Selv om kjønnsforskjellene er i tråd med tidligere forskning, er det likevel overraskende at forskjellen er av så stor betydning. Noe uventet er det også at minoritetsposisjon ikke viser seg å ha betydning i denne sammenhengen, og peker på behov for nyansering i forskningen. Sammenheng mellom mors utdanningsnivå og mestring krever også nyansering, og regresjonsanalysen viste at den praktiske betydningen av å ha mor med høyt utdanningsnivå ikke nødvendigvis er så stor. Samtidig viser det seg overraskende at elever på bygdeskoler rapporterer betydelig høyere mestring enn elever på byskoler. Selv om det ikke er av stor betydning, viser analysene også at elever på yrkesfag rapporterer noe høyere mestring enn elever på studiespesialiserende utdanningsprogram. Korrelasjonsmatrisen mellom skoleprestasjoner og mestring viser svake sammenhenger, og løfter frem betydningen av kjønnsforskjellene. Samtidig fremheves betydningen av skolens rolle i møte med livsmestring som et tverrfaglig tema, og peker på viktigheten av lærerens rolle.

Abstract

The purpose of this study is to examine which factors predict coping, where the focus is on the concept of coping rather than mastery. Approach to the problem is following: Which factors predict coping? The factors that were included were gender, parent´s level of education, minority position, school performance, type of school, and type of education program. To investigate connections, hypotheses were formulated.

The study is based on the available quantitative data that has been collected in connection with a major collaborative project between the Department of Education and Lifelong Learning at NTNU and Trøndelag County Council. The research project “Life in school” focuses on student´s social and academic experience of school. The sample is a convenience sample consisting of 2955 student at Vg1 at 13 different upper secondary schools in old “Sør-Trøndelag”, and the response rate is 86 percent, which corresponds to 2514 students. Correlation analysis and significant test have been performed to examine correlations. Hierarchical regression analysis has been used to examine the relationship between the factors and coping, as well as the importance of each one.

The findings indicate that the students experience coping differently, and that the factors affect their self-reporting to varying degrees. The main findings of the study indicate that there is an importance difference between boys and girls reporting of coping. Although the gender differences are in line with previous research, it is still surprising that the difference is of such great importance. It is also a little unexpected that the minority position does not prove to be important in this context, and points to the need for nuance in research. The connection between the mother`s level of education and coping also requires nuance, and the regression analysis showed that the practical importance of having a mother with a high level of education is not necessarily so great. At the same time, it turns out surprisingly that pupils in rural schools report significantly higher coping than pupils in urban schools. Although it is not of great importance, the analysis also shows that students in vocational subjects report a little higher coping than students in general studies. Correlation matrix between school performance and coping shows weak connections, and highlights the importance of gender differences. At the same time, the importance of the school`s role in regarding life skills as an interdisciplinary theme is highlighted, and points to the importance of the teacher`s role.