"Bare vent og se, språket kommer nok etterhvert" - en kvalitativ studie om hvordan norske pedagoger og lærere bidrar til minoritetsspråklige barns språkutvikling før puberteten

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan pedagoger og lærere bidrar til barns- og elevers norskspråklige utvikling i barnehagen og barneskolen. Det har her blitt brukt teori om Kritisk Periode Hypotesen, som fastslår at barn uanstrengt kan lære flere språk før puberteten, men at det deretter vil bli nært umulig å lære språk på et morsmålslignende nivå. For å samle inn informasjon om hvordan en slik språkopplæring skjer i praksis, var det originalt ønskelig å observere i ulike barnehager og skoler med minoritetsspråklige barn og elever, men grunnet økende restriksjoner som konsekvens av pandemien skulle det vise seg å bli vanskelig. Jeg fikk observert i én barnehage, før jeg valgte å endre strategi, og dermed gjennomføre intervju av ulike pedagogisk-psykologiske rådgivere i landet.

For å innhente informasjon om feltet, brukte jeg først en hypotese basert på egne opplevelser under praksisoppholdet mitt i PPT, som innebærer at pedagoger og lærere viser en «vent-og-se» holdning til språkopplæring av minoritetsspråklige barn. Etter å ha snakket med fem ulike rådgivere i PPT, viste det seg at de fleste sa seg enig i hypotesen. Jeg ønsket derfor å se videre på hvordan barnehager og skoler bidrar til minoritetsspråklige barns norskspråklige utvikling.

Studiets hovedfunn indikerer at PP-rådgivernes opplevde «vent-og-se» holdning hos pedagoger og lærere mest sannsynlig er et resultat av manglende kunnskap på feltet. Samtlige av informantene fra PPT påpekte at det er mangel på kunnskap om minoritetsspråkliges språkopplæring, både innad i PP-tjenesten, og i barnehager og skoler. De vet rett og slett ikke hvordan de skal tilrettelegge for at minoritetsspråklige barn og elever får en optimal språkutvikling, noe som ofte fører til at barn og elever blir kastet mellom instanser i håp om å finne bedre løsninger for deres språkutvikling. Funnene viser også til en forebyggende innsats i barnehage, men en «språkdrukning» når barnet tar steget over til barneskolen. En slik språkdrukning kan forklares i at lærere ikke har gode og nøyaktige kartleggingsverktøy, og at de derfor sliter med å tilrettelegge undervisningen på en slik måte at eleven oppnår progresjon i språkutviklingen. Det kan virke som at det er mangel på et tettere tverrfaglig samarbeid og generell kunnskap om minoritetsspråkliges språklæring.

The purpose of this study has been to figure out how Norwegian preschools and primary schools contribute to minority students’ language development, focusing on the Norwegian language. The study is based on theory surrounding the Critical Period Hypothesis, which states that children can learn language on a native-like level if it happens before puberty. After puberty, individuals will most likely never be able to learn language on such a level. To collect data, I started off with a hypothesis which states that preschool- and primary school teachers have a “wait-and-see” attitude towards minority students’ language development. This hypothesis was formed as a result of my own experience, and its purpose was to help me collect data on how minority students are taught language, and how preschool- and primary school teachers contribute to this development. This is a qualitative study, using both observation and interviews in order to further analyze the thesis: “how do Norwegian preschool- and primary school teachers contribute to minority students’ language development?”.

The main findings of this study indicate that employees at pedagogical-psychological-service (PPT) experience a “wait-and-see” attitude for the majority of preschool- and primary school teachers, however this may be the result of a different issue. All of the informants for this study mentioned how there is a lack of knowledge and competence surrounding how minority students best develop language. There seems to be a correlation between the minimal amount of information available to teachers and how they practice language development. The findings also show a preventative effort at Norwegian preschools, but a “language drowning” when the children take the leap over to primary school. Such a drowning may be the result of inadequate mapping-tests for minority students’ language development. The teachers are not able to facilitate proper individual instruction that can result in language progression if they are not able to pin-point what the student already knows. There seems to be a lack of general knowledge about minority students’ language development, and there might be a meager collaboration between Norwegian teachers and bodies such as PPT.