Mobbebegrepets historie. En litteraturstudie av begrepets opprinnelse, utvikling og forståelse.

Abstract

Begrepet mobbing har gjennom sin vitenskapsteoretiske historie vært gjennom en lang forskningsferd siden begrepet første gang dukket opp i Norge. Mye har skjedd med både forståelsen og anvendelsen av begrepet siden skolelegen Peter- Paul Heinemann først satte ord på fenomenet i 1969. I dag er mobbing et begrep som de aller fleste har en forståelse for og som er godt implementert i det norske språket.

I denne studien har jeg vært på en tidsreise bakover i tid, fra begrepet først så dagens lys, til i dag. Med utgangspunkt i historisk litteraturstudie som metodisk verktøy, så har jeg forsøkt å rekonstruere fortiden ved å studere mobbebegrepets opprinnelse og videre utvikling. Mitt prosjekt har vært å undersøke den historiske fremveksten av begrepet ved å studere hvordan begrepet mobbing har blitt konstruert over tid. Hva sier et utvalg litteratur om hvordan begrepet oppsto, hvilke politiske prosesser som har vært av særlig betydning og bidratt til endring i vår forståelse, og hvilke alternative perspektiver på mobbing i nyere tid som er med på å utvide eller endre vår forståelse av begrepet?

Studiens funn presenteres gjennom kategoriene 1) De første historiske kildene som kontekstualiserer mobbing, 2) Politiske handlinger som har blitt initiert som et resultat av mobbing på den politiske dagsordenen og 3) Mobbebegrepet i lys av nyere mobbeteori.

Mobbebegrepets konstruksjon over tid har blitt teoretisert gjennom den historiske, politiske og sosiale konteksten begrepet har blitt utviklet i. Mitt utgangspunkt er et hermeneutisk- og sosialkonstruktivistisk perspektiv. Teori som kan belyse den historiske fremveksten og utviklingen av begrepet er aggresjonsforskning som studerer sammenhengen mellom aggressivitet og mobbing, generell teori om sosiale gruppeprosesser og moralsk frakobling, Thomas Samuel Kuhns vitenskapsfilosofiske tenking rundt paradigmer, sosialpsykologiske gruppeprosesser som kan aktivere mobbing, og nyere teori om mobbing med fokus på sosial eksklusjonsangst og behovet for å høre til.

Min forskning viser at det er stor grad av enighet om hvordan mobbebegrepet oppsto og hvilke politiske prosesser som har vært viktige for den videre kontekstualiseringen av begrepet. Mitt utvalg av litteratur viser at nye teorier om mobbing problematiserer dagens mobbebegrep, og at utfordringen gjelder særlig hvordan man skal forstå og definere mobbing.

Politisk mobilisering og nye stemmer i mobbeforskningen har resultert i det mange beskriver som et paradigmeskifte. I flere kilder vises det til at det er psykologene som stort sett har definert og utformet forskningsfeltet mobbing, og at begrepet nå utfordres av andre disipliner. Mine funn viser at psykologer riktignok har dominert forskningsfeltet, men disse har også vært engasjert og opptatt av det sosialpsykologiske perspektivet, og alle var heller ikke enige i sin samtid. Med bakgrunn i min forskning, så vil jeg hevde at det ikke nødvendigvis er tale om et paradigmeskifte, men kanskje heller et kontinuum der ytterpunktene er klart forskjellige, men der både det nye og det «gamle» kunnskapsgrunnlaget om mobbing har flere sammenfallende tanker om begrepet mobbing.

The concept of mobbing has throughout the history of its science been through a long research journey since the concept first appeared in Norway. There have been significant developments to both the understanding and application of the term since a school doctor named Peter- Paul Heinemann first introduced the phenomenon in 1969. Today, mobbing is a word that most people have an understanding of and which is well implemented in the Norwegian language.

In this study, I have travelled back in time, from the concept first saw the light of day, up until today. Based on historical literature study as a methodological tool, I have tried to reconstruct the past by studying the origins of the concept of bullying and further development. My project has been to investigate the historical emergence of the concept by studying how the concept of mobbing has been constructed over time. What does a selection of literature say about how the term first originated, which political processes have been of particular importance and contributed to a change in our understanding, and which alternative perspectives on bullying in recent times are helping us to expand or change our understanding of the concept?

The study's findings are presented through the categories 1) The first historical sources that contextualise bullying, 2) Political actions that have been initiated as a result of mobbing on the political agenda and 3) The concept of mobbing in light of recent theory about mobbing.

The construction of the concept of bullying over time has been theorized through the historical, political and social context in which the concept has been developed. My starting point is a hermeneutic and social constructivist perspective. Theory that can shed light on the historical emergence and development of the concept is aggression research that studies the connection between aggression and bullying, general theory of social group processes and moral decoupling, Thomas Samuel Kuhn's philosophical thinking about paradigms, social psychological group processes that can activate bullying, and contemporary theory which centers around themes of social exclusion anxiety and the need to belong.

My research shows that there is a general consensus of agreement on how the concept of mobbing originated and which political processes have been important for the further contextualisation of the concept. My selection of literature shows that new theories about mobbing problematize the current concept of mobbing, with particular challenges in relation to how we understand and define mobbing.

Political mobilization and new voices in bullying research have resulted in what many describe as a paradigm shift. Several sources point out that it is the psychologists who have largely defined and shaped the field of bullying, and that the concept is now being challenged by other disciplines. My findings show that psychologists have admittedly dominated the field of research, but these have also been engaged and concerned with the social psychological perspective. The historic consensus in this field is less clear cut than one may first assume. Based on my research, I would argue that this is not necessarily a paradigm shift, but perhaps a continuum where the extremes are clearly different, but where both the new and the "old" knowledge base on mobbing have several overlapping thoughts on the concept of mobbing.