"Skolen er jo så mye mer enn å bare lære seg å snakke norsk".

Abstract

Formålet med denne studien er å få innsikt i og forståelse av hvordan et utvalg lærere erfarer og opplever ivaretakelsen av nyankomne minoritetsspråklige elever ved to norske mottaksskoler. I studien søker jeg lærernes perspektiver, og ønsker å løfte frem deres meninger. Dermed har jeg benyttet meg av kvalitativt tilnærming, med fenomenologisk vitenskapsteoretisk forankring. Datamaterialet baserer seg på intervju av fire lærere, hvor to er mottakslærere og to er lærere på ordinært trinn. Siden det er en fenomenologisk studie, vil jeg ikke presentere funn som kan generaliseres for å gjelde alle lærere eller mottaksskoler i Norge. Likevel opplevde jeg at informantene hadde mange felles tanker og erfaringer, og tror derfor at det er flere lærere som kan kjenne seg igjen i det informantene forteller.

Problemstillingen som undersøkes i denne studien er: Hvilke perspektiver og erfaringer har fire lærere, fra to mottaksskoler i Norge, om hvordan det norske skolesystemet ivaretar nyankomne minoritetsspråklige elever? Dette er en åpen problemstilling, som gir innblikk rundt flere aspekter ved ivaretakelsen av nyankomne i to norske mottaksskoler. De kvalitative intervjuene har gitt meg et unikt innblikk i hvordan ulike lærere opplever denne ivaretakelsen. Forskningen startet med at jeg ville finne ut av hva skolene prioriterer vedrørende ivaretakelsen av nyankomne. Dette førte til at det ble naturlig for meg å ta utgangspunkt i Maslow (1970) sin teori om mangelbehov og vekstbehov, og se om skolene ivaretar de nyankomne elevenes behov. Det var også relevant å se nærmere på hvilken påvirkningskraft læreren har i møte med nyankomne. Samtidig var det vesentlig å se på hvordan elever tilegner seg språk, hvor «The interdependence hypothesis» av Cummins (1986) blir presentert. I tillegg til teorier, tar også mye av funnene utgangspunkt i tidligere forskning.

Funnene i forskningsprosjektet viser hvor viktig kompetanse om mangfold og flerspråklighet blant lærere og i skolen er for ivaretakelse av denne elevgruppen. Graden av kompetanse ser ut til å ha en innvirkning på hvilken holdning de har til elevgruppen, noe som kan påvirke kvaliteten av opplæringen. Samtidig indikerer funnene på at språkopplæring og mangelbehov er gjensidige påvirkninger, noe som kan sette integreringsperspektivet i et annet lys. Funnene viser også at informantene har relativt like oppfatninger om hvordan ivaretakelsen av nyankomne er i de to mottaksskolene, og hvordan de ønsker at det skal være.

Denne studien rettes mot pedagoger og andre som er tilknyttet det norske skolesystemet, for å belyse de nyankomne minoritetsspråkliges situasjon i skolen. Dette er et område det er gjort lite forskning på, noe som gjør det enda viktigere å fremheve i det norske samfunn.

The purpose of this study is to gain insight into and understanding of how a selection of teachers perceive and experience the accommodation of newly arrived minority language pupils at two Norwegian reception schools. In the study, I seek out the teacher’s perceptions and wish to express their opinions. In doing so, I have used a qualitative and phenomenological approach. The data material is based on interview of four teachers, two of whom are receptions teachers and two are teachers in mainstream classes. Since it is a phenomenological study, I will not present findings that can be generalized to all teachers or reception schools in Norway. Nevertheless, I found that the informants had many common thoughts and experiences, and I would like to think that there are several teachers that can relate to the thoughts that are represented in this study.

The research question I examine in this study is: What perceptions and experiences do four teachers, from two reception schools in Norway, have about how newly arrived minority language pupils are accommodated in the Norwegian school system? This is an open question, which provides insight into several aspects of the accommodation of new arrivals in two Norwegian reception schools. The qualitative interviews have given me a unique insight into how different teachers perceive and experience this phenomenon. The research started with the fact that I wanted to find out what the schools prioritize regarding the accommodation of newly arrived minority pupils. This led me to take Maslow’s (1970) theory for deficiency needs and growth needs as a starting point, and to see if schools meet the needs of newly arrived pupils. It was also relevant to look more closely at what impact the teacher has regarding this group of pupils. At the same time, it was essential to look at how newly arrived minority pupils acquire language, where the “Interdependence hypothesis» by Cummins (1986) is presented. In addition to theories, many of the findings understood in relation to previous research.

The findings of the research project show how important competence about diversity and multilingualism among the teachers and in the schools is for the accommodation of new arrivals. The degree of competence seems to have an impact on the attitude they have towards this group of pupils, which can affect the quality of the education. At the same time, the findings indicate that language learning and deficiency needs are mutually influential, which may put the integration perspective in a different light. The findings also show that the informants have relatively similar perceptions of how the accommodation of new arrivals is progressed in the two reception schools, and how they want it to be.

This study is directed towards educators and other people that are connected to the Norwegian school system, in order to shed a light about newly arrived minority language pupils in schools. Limited research in the field urges more exploration.