Barnehagens ivaretakelse av minoritetsspråkliges språutvikling.

Abstract

I denne studien har jeg ønsket å belyse barnehageansattes kompetanse om minoritetsspråklige barns språkutvikling. Det har blitt benyttet kvalitativ forskningsmetode, og semistrukturert intervju som tilnærming. Målet med denne oppgaven er å finne svar på barnehageansattes kunnskap om minoritetsspråkliges språkutvikling, og hvordan de ivaretar den. Hvordan barnehagelærere legger til rette for at minoritetsspråklige kommer seg inn i leken, slik at de får mulighet til å kommunisere med jevnaldrende på andrespråket. Det er først i barnehagen at mange kommer i aktiv kontakt med det norske språket, noen minoritetsspråklige barn begynner i barnehagen når de er et år og andre begynner når de er fire år. Det er også ulikheter på hvor mye norsk de kan når de begynner i barnehagen, noen begynner andrespråkslæring i barnehagen, og andre kan noe fra før. Barn skal blant annet mestre språkferdigheter både for å komme inn i lek og for å opprettholde den, og dette kan bli utfordrende hvis man ikke deler samme språk. I denne oppgaven blir det presentert noen faktorer som avgjør barnets møte med andrespråket. På grunnlag av disse faktorene, blir fokuset i videre på voksenstøtte og tiltak. Barnehagen har en sentral rolle i forebyggende arbeid, da den har muligheten til å sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt i barnas utviklingsprosess. På grunn av oppgavens omfang, ble det fokusert på voksenstøtte gjennom morsmålsstøtte, felles referanser og gruppedeling som tiltak og tilrettelegging. Å arbeide aktivt og systematisk med språk i barnehagen kan lønne seg og er en god strategi for å skape rasjoner og oppnå positiv samspill mellom barn i samvær og lek. Lek er en sentral samhandling for barn i barnehagehverdagen.

In this study, I have wanted to shed light on the competence of kindergarten employees on the language development of minority language children. Qualitative research methodology and semi-structured interview have been used as an approach. The purpose of this thesis is to find answers to what kindergarten employees know about minority language development and how they safeguard it. How kindergarten teachers arrange for minority linguists to get into the play, and allowing them to communicate with peers in the second language. First in kindergarten that many come into active contact with the Norwegian language, some minority language children start in kindergarten when they are one year and others begin when they are four years old. There are also differences in how much Norwegian they know when they start in kindergarten, some start second language learning in kindergarten, and others have some previous knowledge of the language. Children must master language skills, among other things, both to get into play and to maintain it, and this can be challenging if you do not share the same language. This thesis presents some factors that determine the child's encounter with the second language. On the basis of these factors, the focus will furthermore beon adult support and measures. The kindergarten plays a key role in preventative work, as it has the opportunity to implement measures at an early stage in the children's development process. Due to the scope of the assignment, it was focused on adult support through mother tongue support, common references and group sharing as measures and facilitation. Working actively and systematically with language in kindergarten can pay off and is a good strategy for creating rations and achieving positive interaction between children in play and play. Play is a central interaction for children in their everyday life in kindergarten.