Samarbeid mellom grunnskolelærere og PP-rådgivere tilknyttet elever med emosjonelle vansker

Abstract

Mellom 15-20 prosent av norske barn og unge opplever psykiske plager som kan virke inn på deres skolehverdag (Holen & Waagene, 2014). Felles for mange av disse elevene er at negative tanker og følelser overstyrer hverdagen deres. Derav betegnes plagene ofte som emosjonelle vansker (Idsøe & Idsøe, 2012, s.9). I lys av tilrettelegging av undervisningen, for å fremme læring og utvikling hos elevene, vil samarbeid mellom skole og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) være aktuelt. Formålet med denne studien er å utvikle kunnskap om hvordan samarbeidet oppleves i skolens praksis. Dette har blitt gjort gjennom kvalitative intervju med fire lærere i grunnskolen og tre rådgivere fra PPT. Analyse av informantenes opplevelser rundt tverrfaglige samarbeid har blitt søkt gjennom følgende problemstilling:

«Hvordan opplever grunnskolelærere og PP-rådgivere det tverrfaglige samarbeidet rundt elever med emosjonelle vansker?».

Bakgrunnen for å innhente data fra både lærere og PP-rådgivere er å belyse samarbeidsopplevelsen fra begge profesjonsutøvernes perspektiv. Gjennom analyse- og tolkningsarbeid ble samarbeidets formål, kausalitet i aktørenes arbeid og prioriteringer essensielle kategorier for informantenes opplevelser av samarbeidet. Samarbeidets formål løfter frem lærernes og PP-rådgivernes opplevelser av hvilken støtte elever med emosjonelle vansker kan ha behov for i skolehverdagen. Kausalitet i aktørenes arbeid omhandler hvordan skolens og PP-tjenestens roller og oppgaver påvirker hverandre og elevens opplæringstilbud. Prioriteringer belyser essensielle valg rådgiverne må ta, i forhold til hvordan de samarbeider med skolen, samt lærernes opplevelser av disse prioriteringene. Kategoriene drøftes i lys av teori om tverrfaglig samarbeid, emosjonelle vansker, skolens- og PP-tjenestens mandat samt Bronfenbrenners bioøkologiske utviklingsmodell.

Studien viser at samarbeid rundt elever med emosjonelle vansker er et dagsaktuelt tema for både lærere og PP-rådgivere. Funn i studien peker på at disse vanskene er de mest tidkrevende sakene PP-tjenesten bistår skolen med. I lys av tidlig innsats og forebygging trekker informantene frem systemrettet arbeid som særlig vesentlig. Det handler om å heve lærernes kompetanse generelt, men det viser seg at antall henvisninger og lite ressurser i PP-tjenesten fører til at sakkyndighetsarbeid prioriteres før systemarbeid. Manglende ressurser fører også til at det individrettede arbeidet ikke er så optimalt som informantene skulle ønske. Både lærerne og rådgiverne peker derfor mot et behov for mer nærvær i skolen, slik at de sammen utarbeider et verdig opplæringstilbud for eleven. Slik dagens samarbeid mellom skole og PPT er lagt opp, mangler det nemlig kontinuitet mellom profesjonsutøvernes spesialpedagogiske arbeidsoppgaver (Barneombudet, 2017, s.71; Nordahl, 2017. s.177).

Between 15-20 percent of Norwegian children and youths experience mental health problems that may affect their experience in school (Holen & Waagene, 2014). Common to many of these students is the negative thoughts and feelings which overwhelmes their everyday lives. Thereof the complaints are often referred to as emotional difficulties (Idsøe & Idsøe, 2012, s.9). During learning and development, collaboration between the school and the pedagogical-psychological service (PPS) will be relevant in order to organize their education. The purpose of this study is to gain knowledge of how these collaborations are experienced in school practice. This has been done through qualitative interviews with four teachers in primary school and three advisers from PPS. Insights into the informants' experiences of interdisciplinary collaboration have been searched through the following issue:

"How do primary school teachers and PP-counsellors experience the interdisciplinary collaboration around students with emotional difficulties?".

The background for obtaining data from both teachers and PP-advisers is to elucidate the collaborative experience from both professional practitioners' perspectives. Through analysis and interpretation work, the purpose of the collaboration, causality in the actors 'work and priorities became essential categories for the informants' experiences of the collaboration. The purpose of the collaboration highlights the experiences of teachers and PP-counsellors of what support students with emotional difficulties may need in school. Causality in the actors' work deals with how the roles and tasks of the school and the PP-service affect each other and the pupil's educational services. Priorities highlight essential choices that counsellors must make in relation to how they work with the school. As well as the teachers' experiences of these priorities. The categories are discussed considering the theory of interdisciplinary cooperation, emotional difficulties, the mandate of the school and PP-service, as well as Bronfenbrenner's bio-ecological development model.

The study shows that collaboration around students with emotional difficulties is a daily topic for both teachers and PP-counsellors. Findings in the study indicate that these difficulties are the most time-consuming issues that the PP-service assists the school with. Based on early effort and prevention, informants highlight systemic work that is particularly important, as it is about raising teachers' competence in general. However, it turns out that the number of referrals and low resources in the PP-service means that expert work is prioritized before system-work. The lack of resources also means not ideal individual-oriented work as the informants would like. Together, the teachers and counsellors therefore strive for more school attendance, in order to prepare a worthy educational offer for the student. As the current collaboration between the school and the PPT is organized, there is a lack of continuity between the professional educators' special educational tasks (Barneombudet, 2017, s.71; Nordahl, 2017. s.177).