«Come to mama. Æ vil ha fesken min, den må bare skynde sæ å komme»

Abstract

Tematikken i denne masteroppgaven ligger til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge, og spesifikt det mannsdominerte fiskeryrket. Kvinneandelen er svært lav blant fiskere, og denne studien tar for seg hovedproblemstillingen «Hvordan opplever kvinnelige fiskere at kjønn gjør seg gjeldende i deres yrke?». Den konkretiseres videre av følgende 3 forskningsspørsmål: «Hvilke muligheter har kvinnene fått til å ro fiske?», «Hvordan har disse mulighetene endret seg over tid?» og «Hvordan konstrueres kjønn gjennom mulighetsstrukturen?». Studien baseres på en kvalitativ analyse, og tar utgangspunkt i 8 dybdeintervjuer med kvinnelige fiskere i kystfiskeflåten, hvorav alle er bosatt i Nord-Norge. Analysen baseres på det teoretiske perspektivet på kjønn som aktiv praksis og kontruksjon, og hvorvidt strukturer fører til muligheter eller hindringer for kvinnelige fiskere.

Funn fra studien viser at det i overgangen fra en generasjon til den neste har foregått betydelige endringsprosesser, hvor kvinners mulighet for å drive som fiskere har åpnet seg opp. Kvinnene er aktive drivere, men støttes i stor grad av lokalsamfunnet rundt. Det blir tydelig at hovedaktørene i næringen, menn i nære relasjoner, aktivt bidratt til at kvinner kan lykkes som fiskere i de siste tiår. Studien viser også at det blir enklere å overskride tradisjonelle forestillinger om kjønn i lokalsamfunnene, samt mer utfordrende i ukjente miljø. I hovedsak blir det verdifullt med et lokalsamfunn spiller på lag med kvinnene, og at man har gode støttespillere på veien inn i yrket. Funn fra studien viser at fiskeyrket kan føre til en bedring i psykisk og fysisk helse, hvor yrket anses som en redning for både mødre og uføretrygdede.

The theme of this master's thesis is related to the gender-segregated labor market in Norway, and specifically the male-dominated fishing profession. The aim of this thesis was to study women in this profession, through the main question: “How do female fishers experience that gender asserts itself in their profession?”. This question was further concretized by the following three analytical sub-questions: “Which opportunities has women had to fish?”, “How have these opportunities changed over time?” and “How is gender constructed through the opportunity structure?”. In this study it is conducted eight qualitative in-depth-interviews with female fishers in the coastal fishing fleet, all of whom live in northern Norway. The analysis is based on the theoretical perspective of gender as an active practice and construction, and whether structures lead to opportunities or obstacles for female fishers.

My findings indicate that in the transition from one generation to the next, there has been multiple significant processes of change that has taken place, where women's opportunities to become fishermen has opened. The women are active participants but are supported by the local community. Essential people in the industry, especially men in close relations to the women, has in recent decades actively contributed for them to succeed as fishers. The study also shows that it becomes easier to transcend traditional notions of gender in local communities, as well as more challenging in unknown environments. Essentially, it is of great value to have a supportive local community, as well as some active supporters when on the way into the profession. Findings from the study show that the fishing profession can lead to an improvement in mental and physical health, where the profession is considered a lifeline for both mothers and people with minor disabilities.