Omvendt undervisning i kroppsøving: En kvantitativ intervensjonsstudie av ungdomsskoleelevers mestringstro og selvregulerte læring

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan omvendt undervisning i kroppsøving påvirker elevers mestringstro og selvregulerte læring. 46 elever fra to klasser ved en ungdomsskole i Trondheim deltok i denne intervensjonsstudien. Intervensjonen varte i tre uker, og omvendt undervisning ble implementert i form av digitale instruksjonsvideoer i kroppsøvingen til en av klassene. Datainnsamlingen ble utført gjennom et elektronisk spørreskjema som gruppene fikk utdelt ved intervensjonsstart og intervensjonsslutt.

Resultatene viser at omvendt undervisning ikke har endret hele intervensjonsgruppens selvregulering og mestringstro i forhold til kontrollgruppen. Det ble imidlertid funnet at gutter med omvendt undervisning opplevde signifikant økning mestringstro i forhold til jentene med omvendt undervisning og til kontrollgruppen. Funnene er særlig interessante når de studeres i lys av tidligere forskning, som har indikert at omvendt undervisning på generell basis gagner jenter mer enn gutter (Chiquito, Castedo, Santos, López & Alarcón, 2020; Namaziandost & Çakmak, 2020). Dette gjenspeiles også i kroppsøvingssammenheng (Chiang, Yang & Yin, 2018; Østerlie & Mehus, 2020), dog ingen kroppsøvingsspesifikke studier hittil har undersøkt kjønnsforskjeller i mestringstro. En mulig forklaring til økningen kan være at elevene kun hadde instruksjonsvideoer som læringsaktivitet i forberedelsesfasen. Tidligere forskning viser jenter opplever bedre effekter fra omvendt undervisning enn gutter når instruksjonsvideoer kombineres med andre læringsaktiviteter (Ng, 2018; Østerlie & Mehus, 2020).

En annen, men ikke nødvendigvis motstridende forklaring kan være forbundet med omvendt undervisnings lekbaserte aktivitetsendringer og dens effekt på gutters selvregulerte læring. Selvregulering og mestringstro hadde moderat, positiv korrelasjon. Samtidig var guttenes selvregulering nære å indikere statistisk signifikans, men dette var ikke isolert til intervensjonsgruppen og var dermed ikke direkte forbundet med videoene. Det kan derfor tenkes at omvendt undervisning øker gutters mestringstro gjennom en kroppsøving de opplever som selvregulerende, og så fremt dette kombineres med instruksjonsvideoer. Ettersom funnene var inkonklusive, behøves det mer forskning. Studien er likevel verdifull ved at den gir et innblikk i elevers mestringstro og læringsprosesser i kroppsøving, og hvordan dette har potensiale til å videreutvikles gjennom anvendelsen av omvendt undervisning. Dette kan være innsiktsfullt for både fremtidige forskere og for kroppsøvingslærere som måtte føle seg interesserte i å prøve ut omvendt undervisning.

The aim of the present study was to examine how the introduction of a flipped learning (FL) framework in Norwegian secondary school physical education (PE) could affect student perceived self-efficacy (SE) and self-regulated learning strategies (SRL). 46 students from Trondheim participated in a three-week intervention with flipped learning. The intervention was integrated through the use of instructional online videos.

The results showed no significant change in the student perceived self-efficacy and self-regulated learning when compared to the control group. However, the findings did show a significant change in the male student self-efficacy in the FL group. The application of FL caused a statistically significant increase in self-efficacy compared to female students with FL and to the control group. This is particularly interesting in light of previous studies where the overall consensus seems to present FL as more beneficial to female students (Chiquito et al., 2020; Namaziandost & Çakmak, 2020). This includes studies in flipped PE (Chiang et al., 2018; Østerlie & Mehus, 2020), albeit none have examined gender differences in self-efficacy. The current results may be explained as to how the sole application of online videos benefit boys´ self-efficacy and where girls seems to benefit from pre-class learning when videos are combined with other learning activities (Ng, 2018; Østerlie & Mehus, 2020).

Furthermore, the results showed a correlation between student self-efficacy and self-regulated learning. As the results revolving male student self-regulated learning were nearly statistically significant, this might suggest another but not necessarily contradicting explanation to male student self-efficacy: The play-like activities during the intervention might have facilitated a change in the student in-class activities, resulting in a more student-centered and self-regulated learning environment for the male students. This could imply that FL increases self-efficacy in male students through the combination of online videos and the self-regulatory processes in which its activities embody. The in-significant findings emphasize the necessity of more research. The present study still shows how FL may be applied to physical education with the goal of developing student self-efficacy and self-regulated learning – which may be valuable to both future researchers and physical educators who feel intrigued by the FL-approach.